Oksskolten er høyeste punkt i Nordland fylke og siden vi var på sommerferie i Nordland sto det høyt på listen vår over ting å gjøre. Det er også høyeste punkt i Hemnes kommune.

Det krevde litt planlegging, og en av utfordringene var hvordan vi på beste måte kunne gjennomføre turen.

Skal du gå til Oksskolten på en dag, så blir det uansett en lang tur. I prinsippet finnes det to opsjoner:

• Gå over Oksbreen
• Gå rundt Oksfjellelva

Siden vi ikke er vant til å gå på bre, så utgikk det. Vi hadde med oss tau og klatreseler, men hadde ikke med oss stegjern eller isøkser – så det var helt klart at risikoen kunne bli stor ved å våge seg ut på isen uten kompetanse og erfaring. Jeg funderte mye på om det faktisk ville gå å gjøre dette med litt bedre utstyr enn vi hadde med oss, og ble psyket ut da vi så breen og de sprekkene som man ikke burde falle ned i på turen over. Konklusjonen er at skal du gå over Oksbreen, så tar du kontakt med en lokal guide hvis du ikke er trygg nok på dette selv.

En mulighet er faktisk å ta med seg en raftpack (oppblåsbar “kano”) og ro over Bretjønna på et passende sted. Ganske nærme breen så det ikke ut som det var så mye strøm i vannet, så dette kan være en farbar vei for den som har utstyret tilgjengelig. Utfordringen er at dette innebærer at du må bære raftpacken fra parkeringen til Bretjønna. Mulig ikke det frister for stigningen er temmelig drøy uten en stor oppblåsbar raftpack på sekken.

Det er ikke mulig å vade over Okselva, så du må gå til elveutløpet og krysse over broen som finnes der. Dette gjør turen ganske mye lengre enn hvis du går over breen.

Gressvasshytta

Planen vår ble å gå til DNT sin hytte som heter Gressvasshytta fra parkeringen der stien starter (ligger omtrent midt på Austre Kjennsvatnet). Vi valgte å gå over her på grunn av en turbeskrivelse som det sto at denne turen var finere enn å parkere ved demningen ved Gresvatnet og gå derfra. Skal du gå over breen er det ca. 2 kilometer til brekanten derfra.

Det var et godt stykke å kjøre fra hovedveien, og vi var påpasselige med å ha mye strøm på batteriet på elbilen. Det er ikke mobildekning her inne, så skjer det noe med bilen eller noe annet – så kan det fort bli krisestemning.

Det er godt tilrettelagt med parkeringsplasser begge steder, og jeg ville vurdert å parkere ved dammen ved Gresvatnet og gå derfra, og begrunnelsen er at det er mindre kupert. Ulempen med denne stien er at den er temmelig bløt i noen partier, og vi holdt på å bli spist opp av mygg. Mer om det senere.

Vi hadde planer om å bo 2 netter på Gressvasshytta for å redusere omfanget av turen til Oksskolten. Det gikk ikke for oss på grunn av restriksjoner rundt Covid-19. Så er du ikke klar for en veldig lang og tidkrevende tur så anbefaler jeg å ha base på Gressvasshytta i 2 netter.

Turen opp den første bratta fra bilen var fin, og du får mange høydemeter på kort tid. Når det flatet ut fikk vi se mer og mer av området rundt og vi ble stående og fundere på hvilken rute som ville være best opp til Oksskolten neste dag. Det ble ikke konkludert med noe som helst, men det var helt klart at vi hadde tatt en rette beslutningen om å droppe turen over breen.

Stien går på nordsiden av Oksfjellelva og følger elva nedover. Noen kortere partier var litt våte, og vi gledet oss over å komme nærmere Gressvasshytta for hvert skritt som ble tatt. Klokka nærmet seg middagstider og vi var klare for å komme frem og slappe av til turen dagen etter.

Gressvasshytta er en selvbetjent DNT hytte med plass til 20 personer og du bør booke plass på forhånd. Husk å ta med DNT nøkkelen!

https://ut.no/hytte/1033/gressvasshytta

Gressvasshytta til Oksskolten

Vi satte avgårde mot toppen av Nordland etter frokost, og vi gikk stien tilbake mot utløpet av Oksfjellelva. Der satte vi ifra oss det vi ikke trengte for den videre turen.

Tips: Det går en merket rute mot Oksskolten (ikke sti) som starter ved et skilt ved et stidele ca. 500 meter fra brua over Oksfjellelva mot Gressvasshytta. Vi så ikke denne stien fordi skiltet som anviste at dette var en rute mot Oksskolten sto på baksiden. Stien er ikke merket hele veien opp til toppen så vidt jeg vet, for vi mistet den et godt stykke.

Første delen gikk vi igjennom kratt og delvis tett bjørkeskog på sørsiden av Oksfjellelva. Det var delvis myrete, men vi holdt ganske god fart og kom etter hvert opp i høyden og kunne gå på det flate partiet ved siden av elva mot breen.

Planen vår var å se an terrenget, men å holde høyden så godt vi kunne, og finne ut hvor vi skulle gå oppover mot toppen. Plutselig fant vi DNT sine røde merker, og fulgte de i noen kilometer. (Dette er den merkingen som vi tipset om over). Da vi nærmet oss Bretjønna forsvant merkingen, og vi bestemte oss for å gå oppover i høyden for å finne et sted å krysse bekken som går nedover i terrenget.

Det var ikke enkelt å finne noe sted å vasse over elven, og vi fant et område i en kulp etter en foss som var lovende. Av med fottøyet og ut i d. et iskalde vannet. Dette må være det kaldeste jeg har satt føttene mine i noen gang. Etter noen sekunder kunne jeg ikke kjenne noe fra knærne og ned. Men vi kom oss over uten knall og fall og fikk på oss sokker og sko igjen.

Nå peilet vi oss ut en rute som gikk til venstre (i forhold til å gå mot toppen). Denne toppen er markert med 1353 på kartet. Breen som en gang har ligget i skyggesiden av denne lille toppen er nok borte, men vi gikk over noen partier med snø. Terrenget var greit å gå i, men det gikk ikke fort. Mye ur i partier og ikke så enkelt å se hvilken rute som var best.

Når vi nærmet oss ryggen mot toppen, fant vi plutselig DNT sin merking igjen, og vi fulgte denne oppover ryggen og inn i det brattere partiet med ur mot toppen. Oppover her blir det etterhvert bratt, for det meste mellom 35-40 grader, men i noen kortere partier er det litt brattere (mellom 40-45 grader). Det er ikke eksponert, men det krever klyving og at du finner en rute som er grei. Jeg kjente at det kilte litt i høydeskrekken, men det gikk bra.

På dette tidspunktet gikk det veldig tregt oppover, og vi gikk etter hvert inn i skydekket. En påminnelse om at det er svært viktig å ha med seg varme, vind- og vanntette klær på denne turen. Her kan det skifte fort.

Vi fulgte merkingen etter beste evne, men det går ingen tydelig sti eller rute oppover, så du må stole på dine egne bedømninger og valg.

Det bratte partiet varer i 200-300 høydemeter, og vi kom opp på platået som ikke er så bratt og satte kursen mot toppen. Skydekket gjorde at sikten var dårlig, men det var ikke noe problem å manøvrere seg fremover. En liten varde viser hvor turen går nedover, og vi visste at denne måtte vi finne på vei ned.

Oksskolten (1.916 moh)

Dårlig sikt, men en enorm mestringsfølelse av å komme opp på Nordlands høyeste topp med hele familien. Solvor og jeg har snakket mye om denne toppen, og den har virket så utrolig utilgjengelig for oss. Nå står vi på toppen og ser ingenting rundt oss, men vi klarte det!

Nå gjenstår bare returen, og den blir minst like strevsom. Klokka er 14.00 og vi har en lengre tur foran oss enn det vi hadde til toppen. Det hadde vært best å gå tilbake til Gressvasshytta og sovet der.

Oksskolten til demningen ved Gresvatnet

På vei ned fra toppen fant vi varden som viste hvor vi skulle ned, men skydekket var fremdeles tett og Solvor som gikk først mistet fort sporet av de røde DNT merkene. Det ble improvisert fri-klyving nedover i litt brattere terreng enn vi gikk opp. Det gikk tregt og vi brukte masse energi.

Vel nede på ryggen og med den bratte klyvinga bak oss, lettet skydekket og vi fikk se mer av Austre Okstindbreen. Det er noe med isbreer som er så mektig, og jeg kunne kjenne på “friluftsfølelsen”. Så deilig vi har det, selv om vi sliter oss oppover. Samholdet i familien og det å klare felles målsetninger er helt utrolig.

Vasset over elva på samme sted, sikkert like kaldt vann – men det kjentes varmere fordi solen hadde kommet frem.

Vi fulgte DNT merkingen et stykke, før vi satte kompasskurs mot brua der vi hadde lagt fra oss bagasjen. Klokka var nå blitt litt over 19, og vi hadde vært på tur i over 10 timer.

Vi gikk stien langs Gresvatnet som under andre omstendigheter ville blitt beskrevet som vill og ganske morsom. Nå så ingen “humoren” i denne stien, for all knott og mygg i mils omkrets kom for å feste med vårt blod. Det summet overalt, og vi måtte gå i et forrykende tempo så myggen fikk problemer med å lande og stikke. Til dels var stien veldig våt, og stemningen var nå temmelig amper. Vi var klare for å komme frem.

Ved demningen fikk barna lov til å vente, mens Solvor og jeg powerwalket langs veien og de siste 2 kilometerne til bilen. Den siste bakken til opp til parkeringen var “grusom” og jeg har sjelden vært så glad for å sette meg inn i bilen.

Til sammen ble denne turen på 11.5 timer – som isolert sett er uforsvarlig for en familie med barn etter vår mening. Men heldigvis var alle i god form, og vi valgte å la barna gå uten sekk – da går alt så mye greiere. Bortsett fra den siste timen på sti og halvtimen som vi brukte på å hente bilen – gikk dette over all forventning. Men vi måtte ha snudd hvis været hadde skiftet, og det er viktig å ha i bakhodet på en slik tur. Overnatter du på Gressvasshytta, må du regne med at turen tar 8-10 timer.

Linker og annen informasjon

Planlegger du å gå over breen, så er dette turbeskrivelsen: https://ut.no/turforslag/117249/oksskolten-1916-moh-hyest-i-nord-norge

http://turtid.no/turene/nordland-oksskolten/ – bloggerne i Turtid har vært på toppen under svært gode forhold. Les denne artikkelen for inspirasjon.

Skal du ta Oksskolten på vinteren, så er Gressvasshytta et naturlig startpunkt: https://ut.no/turforslag/115232/topptur-pa-ski-til-oksskolten-1916-moh

Turen til Oksskolten på vinteren er også litt kronglete, det beste er å gå fra Umbukta som ligger på grensen mellom Norge og Sverige.

Bemerkning: Vi vurderte at den bratte delen mot Oksskolten sannsynligvis er utsatt på vinteren, enten i form at den er forblåst eller at snøskredfaren er stor. Derfor har vi droppet målsetningen om å ta denne toppen på vinteren.

https://www.fftv.no/nordland-og-oksskolten – sjekk ut denne videoen der Karine Falck-Pedersen (hun har vært på alle fylkestoppene på ski) tar turen til Oksskolten i Juli