Sommerferien 2021 dro vi til Sandnessjøen og tilbragte 5 dager i dette området. Vi har et prosjekt om å gå til topps i kommunetoppene i Norge, og vi hadde fått mange tips om at Dønnamannen i Dønna kommune var en tur som anbefales.
Dette er en tur som kan gås med flere utgangspunkt og vi valgte å ta fergen fra Søvik til Herøy i stedet for den som går fra Sandnessjøen til Bjørn av den enkle grunnen at vi var bekymret for rekkevidden på bilen og at det kan være vanskelig å få plass på noen av fergene.
Når du kommer fra fergeleiet på Herøy, er det flere muligheter for å gå turen opp til Dønnamannen. Det er egentlig ikke noe poeng å kjøre hele veien rundt til Breivika. Da er det bedre å parkere ved Einvika og gå derfra.
Det er mulig parkeringen ved Einvika ikke er en opsjon alikevel ut fra noen artikler vi har lest om turen.
Dønnamannen (858 moh)
Fra Breivika går det flat og fin sti inn til Hagaskardet der turen opp mot Dønnamannen virkelig starter. Her går stien bratt opp i terrenget i tidvis tett bjørkeskog, og det kan være ganske krevende å komme seg opp her hvis formen er dårlig eller du sliter med dårlige knær eller andre skavanker. Litt enkel klyving må til i enkelte partier og pusten og temperaturen kommer raskt.
Etter ca. 200 høydemeter åpner terrenget seg og det er et parti der det er flatere og mulig å ta det litt mer ro etter “sjokket” opp Hagaskardet.

I det neste partiet er det flere muligheter for sti valg, men du må være kjent her for å få med deg alle opsjonene, så det beste er å følge den mest stien som de fleste velger oppover.

Dønnamannen har en rekke ulike topper (Panna, Leppa og Haka). Det er Leppa som er høyeste punkt på fjellet (858 moh) og den som de fleste velger å gå. Turen opp til Panna er mer krevende, og det er mulig å gå bort til Haka når du har vært på toppen av Leppa.
Det er minst to ulike ruter til toppen av Leppa, og vi valgte den som virker som den som går litt østover og deretter mer eller mindre rett opp mot toppen. Den andre ruten går lengre øst og over ryggen, og vi ble fortalt at denne krevde litt mer klyving og noen partier.
Når du går oppover stiene er det ikke lett å se hvor de går i terrenget, men alt er godt merket og terrenget er bratt, men mindre luftig og eksponert enn jeg hadde trodd. Jeg har en god dose med høydeskrekk og det gikk overraskende bra til vi nærmet oss toppen.
På toppen er det helt greit i forkant av varden, men på den andre siden går det rett ned. Det har dessverre vært fall ulykker her med dødelig utfall, så vær forsiktig.
Tips: En generell regel er å holde seg “foran” varden når du er på tur. Dette gjelder både sommer og spesielt på vinteren. Da slipper du et tragisk utfall av en fin tur.
Vi hadde helt sinnsykt vær, og utsikten var fortreffelig. Du kan se alle de 7 søstre fra toppen og alle de fine øyene i nærheten. Med klarvær og vindstille forhold er det få turer som jeg tenker kan være bedre i dette området.

Turen ned gikk samme vei, men vi valgte feil på et sted og gikk ned en annen rute enn vi gikk opp. Det var ikke skummelt, men litt rart å vite at vi hadde vært fastsatt på å gå samme vei, men allikevel klarte å velge feil. Dette sier mye om turen opp til Dønnamannen, ta denne når forholdene er bra. Det er mange andre tur alternativer i området som er både enklere og tryggere å ta hvis det regner, blåser eller er dårlig sikt.

Vi brukte ca 2,5 timer opp og 2 timer ned, som er en ganske normal tid for denne turen. Med mindre du er opptatt av å slå rekorder, er ikke dette en tur du trenger å stresse for å komme opp og ned.
Linker og annen informasjon
https://ut.no/turforslag/1112156079/12-km-tr-dnnamannen-858-moh-til-leppa-fra-breivika
https://www.kystriksveien.no/aktiviteter-og-attraksjoner/utendorsaktiviteter/vandring/donnamannen/
https://nordnorge.com/aktivitet/donnamannen/
På Dønna anbefales det å besøke Dønnes Gård og middelalderkirke og Heidi’s sjokoladefabrikk. Vi rakk ingen av delene da vi måtte rekke en ferje tilbake fra Bjørn.
I Breivika er det gode muligheter for å sette opp telt.