Påsken hadde så langt gått som planlagt, bortsett fra at Oline først slo håndleddet sitt rett før ferien, deretter at hun var forkjølet og hadde varierende feber. Vi hadde i prinsippet tatt for oss de turene som var beskrevet i Fri Flyt sin bok “Trygge toppturer” og lagt planen deretter. Først hadde vi noen dager i Hemseldal, deretter noen flotte turer i Sogndal.

Dagen startet på Grøssete i Sogndal, der vi våknet til soloppgang og frokost inne i den koselige DNT hytta. Vi fikk pakket sammen sakene våre og kjørte nedover til bilen. Den første biten fra Grøssete ned til tregrensa var magisk, men når vi kom lengre ned var det steinhardt. Sekkene til Solvor og meg var ikke like tunge som på veien opp, men det var temmelig vill og ukontrollert kjøring nedover.

Fivla

Vi satte nesa mot Luster kommune og fulgte instruksjonene til mot Fivla. Det var spennende å kjøre oppover i fjellene, igjennom tuneller som var mørke og litt skumle, samt svinger som snirklet seg oppover. Veien var godt sikret, men jeg kjente på høydeskrekken som vanlig. Min “gode venn” er alltid med meg.

Parkeringsplassen var stappfull, og vi hadde skikkelig flaks som kom akkurat da en skulle dra. Stemningen steg hos Solvor og meg ihvertfall.

Vi fikk satt på fellene, på med sekker og satt av gårde i det flotte været. Himmelen var blå, og vi hadde ingen problemer med å gå oppover i fjellet.

Første delen var ganske flat, men etterhvert kom vi inn i bjerkeskogen der det gikk brattere oppover. Heldigvis var det gode spor, og de som hadde førstesporet var nok godt kjent, for det snirklet seg oppover på en fin måte. En fordel med disse fjellene er at veldig mange går på fjellski, og da blir sporene ganske “snille”. Veldig fint for oss som hadde tunge sekker.

Ingen mukking fra jentene, de var i godt humør, og vi kunne etterhvert se målet vårt i det fjerne.

Fivla

Fivla er en DNT hytte som består av to bygninger. Vi var hellig overbevist om at det kom til å være stinn brakke her i slutten av påsken, og håpet i det minste at barna ville finne et verdig sted å sove. Det var helt tomt.

Begge bygningene har 12 sengeplasser hver, og vi gikk til den nyeste, uten egentlig å vite at den var nyere. Den eldste ble bygget på grunnmuren til en gammel steinhytte, og det så veldig imponerende ut i hytteboka. Den nyeste leste jeg ikke noe særlig om, men det er nyere.

Vi var svette når vi kom opp til Fivla, og ble ganske snart kalde. Hytta var ganske varm, men det tok lang tid før vi fikk skikkelig varme i den. Rommene har 6 senger, og den høyeste krever at du enten er ung og agil, eller tidligere sirkusartist.

Solvor og jeg satte oss på trammen og hadde det riktig så koselig. Vi knertet et par medbragte og ungene lekte inne på hytta. Vi gikk inn nå og da og la på et par kubber på peisen, og etterhvert ble det varmt og godt.

Kvelden ble veldig fin, sola gikk ned over fjellene og badet de i et rosa aktig skjær. Etterhvert kom månen frem og skinte så sterkt at det ga gjenskinn i det tynne islaget som hadde frosset til på kvelden. Magisk!

Fivlenosi

Fivla ligger på vei opp til Fivlenosi. Denne toppen ligger på 1.466 moh – og det er ca. 500 høydemeter opp fra hytta.

Vi kjørte innpå litt frokost og kom oss avgårde i 10-tiden. Ingen var ivrige nok til å være før oss. Dagen før hadde vi brukt ca 1 time og 45 minutter fra parkeringen til Fivla, og vi beregnet at det kom til å ta ca. 2 timer til toppen.

Sola sto rett over toppen, og store deler av de bratteste partiene lå i skyggen så tidlig på morgenen. Vi holdt til høyre oppover fjellet og traverserte i de bratteste partiene. Jentene var i godt humør som vanglig, så turen opp gikk veldig greit.

På toppen var det helt vindstille og vi hadde god sikt i alle retninger. Det var varm og godt og vi hadde det helt topp.

Fikk spent på oss skiene, og satte nedover. Det var veldig god snø, noen dager tidligere hadde det snødd noen centimeter, og denne snøen hadde ikke blitt varm nok i løpet av dagen. Den hadde hatt temmelig jevn temperatur de siste dagene og var ganske fluffy enda.

Vigdalstøl

Den opprinnelige planen vår var å overnatte på Vigdalstøl og gå opp på Buskrednosi (1.505 moh) dagen etter. Vi fikk karret oss opp til Vigdalstøl, men var ikke spesielt imponert over standarden. Solvor og jeg ble enige om å endre på planen og trakk ned til parkeringen i stedet.

Vi kommer tilbake for å gå opp til Buskrednosi senere, men Vigdalstøl venter vi med overnatting på til det skjer drastiske endringer.