Da hadde vi kommet til den fjerde og siste dagen med sykling. Guiden vår Thomas Svendsen kom og hentet oss sammen med Joao fra Weride. Nå fikk vi i gruppen lov til å komme med forslag til stier som skulle sykles, og vi startet med stien Malveira, som er en herlig sti det det går an å få god flyt. Store deler av fjellet stiene ligger i, var ikke tilgjengelige, siden det både var et bakkeløp og sykkelløp denne søndagen.

20180128_115417634_iOS — Veldig bra å bli shuttlet rundt i denne bilen, med syklene på hengeren bak

Da er det bra at Joao fra Weride kjenner alle veiene i området, og vi fikk lurt oss opp til toppen før politiet fikk sperret den av.

Jeg følte meg litt mør i kroppen etter tre dager med sykling, og var ikke helt klar for å sykle da vi hadde blitt hentet på hostellet. Men etter ti minuttet med deilig stisykling var kroppen god og varm. I tillegg var det helt tørt i terrenget, og vi kunne sykle med en helt annen flyt enn tidligere. Vi syklet denne stien på dag 2 også, og da klarte Hans Petter å knekke rammen sin ganske langt opp i stien. Det førte jo til litt knot, og han satte pris på å kunne sykle sammenhengende ned denne deilige stien.

Øverste del av stien er ganske teknisk, så det gjelder å følge med når du fyker nedover, litt lengre ned går den i flotte store svinger mellom høye trær, og deretter på en raskere del av stien med noen hopp for de som liker å fly med sykkel.

Hele gruppen smilte fra øre til øre når vi kom til bunnen. Etterhvert kom Joao med bilen og fortalte den veien vi hadde snikt oss inn ikke lengre var åpen, så vi måtte sykle nederste delen av Donkey Trail som vi hadde syklet på slutten av Dag 2.

20180128_104547967_iOS — Solvor og jeg ved slutten av Donkey Trail. En sinnsykt fet sti som kan sykles om og om igjen.

Den nederste delen av Donkey Trail er veldig bra å sykle, noen småtekniske partier, men ingen steder der vi må gå av sykkelen. Farten var mye høyere enn på Dag 2, og vi nøt hver eneste meter. Den røde jorden kan bli ekstremt tørr, men nå var det rett og slett perfekt.

Vi syklet nederste del av Donkey Trail to ganger før vi dro inn til Colares og spiste lunsj på en bortgjemt kiosk ved brannstasjonen. Der fikk vi servert nydelig kylling rett fra grillen, med deilig nybakt brød med chorizo, potetgull og spareribs. Helt sykt godt var det!

Jeg spiste litt for mye til lunsj, og kjente på det de første turene. Vi fortsatte å sykle i området rundt Sintra og hadde det veldig bra. Kjente at kroppen er sliten etter snart fire dager med sykling, og gruppen ble enige om å ta de siste turene i Donkey Trail fra toppen.

20180128_155705902_iOS — Emanuel Pombo hopper ut i svært vanskelige vindforhold. Hva gjør man ikke for å imponere norske turister?

Nå fikk vi følge av Emanuel Pombo og en av hans kunder. Han sykler verdenscupen i Enduro og viste oss hvordan han både tar et sykt rabbit jump, samt hvordan det er mulig å dra på i hoppene halvveis i Donkey Trail. Tidligere har Thomas Svendsen tatt noen blinkskudd av Emanuel her.

20180128_155528419_iOS — Her hopper Emanuel et gap over veien som jeg aldri ville tenkt å prøve på.

Dagen ble avrundet med godt drikke nede på stranden, og vi hadde en bedre middag på kvelden.

20180128_174320124_iOS — På denne stranden ligger restauranten vi tok noe å drikke etter en flott dag på sykkelen.

Oppsummering av turen

Dette var første gang vi dro på tur med Fri Flyt. På leserturer.no ligger det til enhver tid mange turer ute, og vi kommer nok til å bli med på flere av disse.

Turen var bra organisert, både før avreise og under selve turen. Vi var usikre på vårt eget nivå på syklingen, men Thomas Svendsen tilpasset nivået etter oss og de andre i gruppen. Alle var bedre enn oss, men det resulterte bare i at de måtte vente et halvt minutt på oss på vei ned stiene.

Å dra ned til Portugal og sykle på vinteren var helt fantastisk, og vi ville tatt direkte kontakt med weride.pt når vi skal nedover neste gang, så sant vi ikke kaster oss på en av leserturene ned hit igjen. Prisen er overkommelig, og syklingen er fantastisk.