Snøkanonene har gått for full fres i Trysil den siste uken, og vi hadde gledet oss til sesongstart. Det har vært en hektisk uke med forberedelser, og siden det ikke har kommet så mye natursnø hadde vi lyst til å kombinere to av våre favoritt aktiviteter.
Vi sto opp temmelig tidlig, og hadde god kontroll over utstyret. Været var helt fantastisk med 5 minusgrader og blå himmel. Da vi kom til parkeringen var det ikke få som hadde møtt opp til sesongens første skidag, og en ivrig snowboarder stupte frem når klokka ble 09 og fikk ihvertfall første heisturen opp denne sesongen.
Det var ganske hardt i bakken den første timen, og noen steder var det mange isete klumper, men for en fryd å rase nedover bakken med skiene på! Sina og Oline hadde nye ski, og det var ingen grunn til bekymring, de hadde ikke glemt hvordan det er å stå.
Vi tok 5 turer, og følte oss ganske fornøyd. Traff flere kjente og det er alltids hyggelig.
Hjemme på hytta lagde vi en fantastisk lunsj, Solvor og jeg hadde handlet på svært tom mage, og da er vi rause med utvalget.
Deretter klargjorde vi oss til stisykling. Det er ca. 5 cm med snø i terrenget, og det er helt perfekt i forhold til å få grep med piggdekkene og fremdeles kunne se konturene i terrenget. Blir det mye mer snø må stien være tråkket opp, ellers er det vel bedre med en Fat Bike?
Vi har hytte i Bjønnåsen, og syklet til toppen av hyttefeltet. Der går det en fin blå sti som vi har syklet mange ganger før. Solvor synes det ikke var spesielt moro de første 50 meterne, men det gikk fort over. Jeg har Schwalbe piggdekk med pigger i 5 rader, mens Solvor har Kenda dekk uten pigger i midten av dekket. Hun har derfor ikke like godt feste.
Det er veldig annerledes å sykle på snø og is, og det gjelder å holde et jevnt tråkk, ikke bruke bremsene for mye, samt å sørge for at fordekket ikke sklir ut til siden. Vi fikk begge et par invitasjoner til tryn, men takket høflig nei.
Etter denne nedoverkjøringen var stemningen på topp, og vi bestemte oss for å ta “Kjolestien” (aka Østbyvegen). Denne stien starter med en ganske teknisk bakke, og det gikk mye bedre enn vi hadde trodd på forhånd.
Det er ikke sikkert vi kommer til å kunne sykle i terrenget fremover i Trysil, innerst inne håper vi jo at det vil falle så mye snø at det blir rekordvinteren vi kommer til å snakke om i årene fremover. Uansett, så er vi klare for flere eventyr.
