Forrige helg hadde vi sesongavslutning i Trysil, og da er det lett å gå i limbo. Jeg blir helt dårlig av misunnelse når jeg ser alle som går på deilige toppturer med randonne og poster det på Facebook. Men vi var ikke gira på 6,5 timer kjøretur til Romsdalen. Hvilke alternativer hadde vi?
Å være hjemme var uaktuelt, for vi ønsker å introdusere Sina og Oline (6,5 år) til stisykling. I Trysil hvor vi har hytte ligger det fremdeles en god del snø, og Rörbäcknäs som ligger rett over svenskegrensa tipper vi også at stiene ikke er bare. Dit har vi forøvrig tenkt å dra flere ganger denne sykkelsesongen, så det er bare å komme innom bloggen for inspirasjon og stemningsrapport. Et annet alternativ er Elverum, men dit skal vi om et par uker. Jeg la ut en status på Facebook og fikk endel gode tips.
Denne gangen valgte vi ikke å bruke noen av tipsene, men de er skrevet ned i OneNote til senere. Jeg hadde Googlet litt og funnet ut at det finnes en flott øy litt nord for Göteborg som heter Marstrand. God rating på www.singletracks.com hadde den koselige byen fått også.
Med fredagstrafikk valgte vi å legge inn en overnatting på DNT sin hytte i Østfold som heter Ravnsjøhytta. En flott hytte med fantastisk beliggenhet. Vi syklet 1,5 km fra parkeringen på grusvei og hadde hytta helt for oss selv i det flotte været. Fredagen var kanskje den varmeste dagen så langt i år, med over 20 grader i skyggen. Vinterhvite kropper fikk en god dose D-vitamin!
Dagen etter kjørte vi ned mot Marstrand, og booket en campinghytte på Marstrand Familje Camping. Moderne hytte med plass til 6 personer og dusj. Skikkelig luksus.
Trillet ned til sentrum og tok den sjarmerende fergen over til Marstrand Øya. Her er det nok full baluba hele sommeren, og byen får norske sørlandsbyer til å blekne. Flott vedlikeholdt og smågater som er fine å utforske hvis man har tid til dette.
Jeg skal være helt ærlig og si at forventningene mine var skyhøye, og ble dessverre ikke innfridd. Øya er full av stier, men de er bedre å gå enn å sykle. Jeg hadde sett for meg flytstier og svaberg, men det ble mye knot for penga. Heldigvis var det knallfint vær, ungene var i svært godt humør og vi besluttet å spise middag på en sjarmerende restaurant som heter Shanti Shanti.
Tok fergen tilbake, og etter en svært forfriskende dukkert i havet var det tid for avslapning i campinghytta.
Søndag morgen var det relativt kaldt, og vi satte kursen nordover etterhvert. Først tok vi fergen over til øya igjen så barna fikk lekt på en lekeplass de hadde sett dagen før. Vi kjørte til Fredrikstad, der jeg hadde sett et område med svært mange grønne og blå stier på MTBmap. Vi parkerte inne i et boligområde og syklet innover i Borredamsdalen.
I bilen på vei dit, snakket vi om at det var en supergod ide å spise litt brødskiver før vi satte avgårde. Men vi var så gira på å komme oss ut i skogen at det glemte vi helt.
Etter noen kilometer på grusveier, satte vi innover i skogen. Stien var merket grønn på MTBmap appen, og jeg var litt skeptisk om barna ville gå i vranglås, eller om de ville kjøre på. Heldigvis var det oppoverbakke i noen få høydemeter før det flatet ut.
Herlige flytstier på svaberg, deilige barnålsstier og et mekka for de som ønsker å teste ut stisykling. Det hadde regnet endel tidligere på dagen, så svaberget var litt sleipt og vi tok det med ro. Etter en stund kom følgende uttalelse fra Oline: “Jeg har ikke sagt dette før, men jeg har drømt om å kjøre på sånne stier, og det var akkurat sånn som jeg hadde håpet!”
Det varmet et pappahjerte, og belønningen ble en litt for lang tur. Jeg tenkte at her er det bare å sykle på, ungene elsker det! Brødskivene vi skulle spist lå igjen i bilen, og vi startet å gå på reservene. Noen sportsjokolader ble inntatt sammen med vann og vi jobbet med å motivere de små. Jeg sjekket appen underveis, og visste at vi måtte fortsette. Det toppet seg da vi kom inn i et hogstfelt og mistet stien. Stemningen var ikke på topp, og vi måtte hjelpe til å bære syklene over kvist, felte trær og stubber. Som den indianeren jeg er, fant jeg “lett” stien på andre siden av lysningen.
Da vi endelig kom frem til skogsvei igjen, var det endel kilometer tilbake til bilen, men stemningen var nå mye bedre. Oline var nok mest sliten, men livnet til og tråkket på hele veien.
Etter 14,2 kilometer med sykling på grusvei, mye flott sti og noe faenskap – var vi tilbake til bilen. Vi hadde vært 3 timer på tur, og det smakte sykt godt med brødskivene i bilen på vei hjem til Lørenskog. Ungene sovnet i baksetet og vi var enige om at Fredrikstad skal besøkes igjen!
Vi har kjøpt brukte 20″ terrengsykler til jentene. Oppgraderte til Schwalbe 20″ Black Jack dekk. De er 1.9″ brede, og kunne kanskje vært litt bredere – men det virker som de fikk godt grep. Siden det var bløtt i terrenget var det ikke en fordel med vanlige bremser, men å kjøpe sykler med bremseskiver er utenfor årets budsjett. Uansett så trenger de ikke fulldempede sykler i den alderen, det koster også en formue å kjøpe 2 slike sykler.
3 Replies to “Ekspedisjon: Sørover mot Sverige”