Inspirert av Kristoffer Kippernes sin bok la Jens ut på ekspedisjon fra Skullerud skole. Han har forsøkt å følge disse stibeskrivelsene fra denne boka og andre kilder på internett noe ganger nå, så rutinene for å finne frem og minimere tiden som blir brukt til plunder og heft sitter i noe bedre grad nå. For å få til dette bruker han Microsoft OneNote og skriver notater og klipper ut bilder fra www.norgeskart.no. OneNote er synkronisert på mobilen, og han tar notater underveis på turen, som han igjen bruker for å skrive dette blogginnlegget.
Kippernes har beskrevet dette som en klassiker, og Jens var veldig spent i forkant. Dette måtte jo bli helt sinnsykt bra!
Han er ikke supergodt kjent i Østmarka, vi kan si at han er i orienteringsfasen, og blir like glad hver gang han kommer til et stikryss og han kjenner seg igjen.
For å spare på kruttet syklet han fra Skullerud skole til Rustadsaga, ned til høyre mot Hullet og opp til venstre mot Fjellstadbakken (gammel skibakke). Her tok han feil sti, for det går en svært bratt j’vel rett til venstre i skibakken. Den var det bare å trille sykkelen opp. 
Hvis du er bedre kjent, og ikke har like dårlig tid som Jens med å komme igang, så kan du ta den riktige stien som går inn i skogen fra grusveien ca. 100 meter lengre inn for skibakken. Når du kommer til toppen av den bredere stien, tar du stien som ikke er merket, som går til venstre. NOTS har merket noen stier på toppen, så det er lett å sette avgårde i feil retning.
Dette er kanskje den beste delen av runden. Deilig sykling på flytstier og svaberg. Da Jens syklet var det temmelig bløtt, og glatte svaberg og røtter gjorde at han tok det med ro.
I første store stikryss sykler du rett frem mot Rundvann. Her fortsetter den fine stien, og det er en morsom nedoverkjøring ned til Rundvann.
Sykle rundt Rundvann og 100 meter sørover, der går det en blåsti mot Sandbakken. Denne stien ser du ikke på Norgeskart. Den følger en ås som går sørover (Rundvannsåsen) og ender opp i en sykt bratt nedoverkjøring som etter Jens sin mening ikke er syklebar. På det tidspunktet han syklet her var det temmelig bløtt, og “Dødsbakken” som den blir kalt, var ikke bare bratt, men også sleip. Undelaget var en blanding av svaberg og sti med mye sleipe røtter. Perfekt for den som liker selvskading.
Når du kommer deg ned i live fra “Dødsbakken” tar du til venstre på grusveien, og ca. 150 meter mot øst går det en blåmerket sti opp til høyre. Stien fra Sølvdobla til Dølerud er fin, og denne DNT hytta ligger flott til i en lysning. Stien går videre igjennom tunet og det er morsom nedoverkjøring. Når du kommer til et stikryss tar du til venstre.
Denne delen av turen var ikke akkurat Jens’ favoritt. Det går bra ned til Askevannet, og Jens fulgte instruksjonene om at det var mulig å sykle både på høyre og venstre side av Askevannet. Jens valgte å sykle til høyre. Stien er full av trær som ligger over den, og videre ned mot parkeringen til Sandbakken er det mye myr og træl. Det var veldig vått når han syklet her, og det kan være en ide å teste en av de to stiene som går ned mot Slora. Vi kommer til å teste det neste gang.
Vel fremme ved Sandbakken ble det en pust i bakken. Så fulgte han skiløypa som går bak huset nordover helt til han kom til en grusvei. Her tar han til høyre og sykler ca. 100 meter før det går en sti inn til venstre. Denne stien har relativt mye stigning i starten med noen partier som var ganske tekniske å sykle. Når det flater ut blir det svaberg med mulighet for god flyt. Det kan virke som at dette stivalget ikke var riktig, for han fikk ikke den flyten som var forventet.
Etterhver kom han frem til grusvei, og lysten til å følge Kippernes sin beskrivelse videre var ikke til stede. Mobiltelefonen var tom for strøm, og det kreves egentlig å ha denne tilgjengelig for å kunne sette ut på slike ekspedisjoner i ukjent terreng. Jens syklet derfor til Rustadsaga og satte nesa hjemover.
Oppsummering
Deler av denne turen er veldig fin, og jeg ønsker å sykle mer i dette området. Men med litt mer planlegging kan nok de riktige stiene bli brukt. Det var til tider mye knot, og jeg skjønner ikke at noen setter utfor “Dødsbakken” og kommer ut av det med liv og lemmer i behold. Første skritt blir nok å finne en alternativ rute. Det var også mye knot ned til Sandbakken, og jeg er sikker på at det er bedre ruter. Men å bygge opp erfaring og kjennskap til terrenget krever litt prøving og feiling, så dette var et godt utgangspunkt som sikkert vil føre til flotte turer i fremtiden.
