Småbarnsforeldre med toppturinteresse har noen naturlige begrensninger. Det viktigste er barnevakt når vi skal på tur, samt barnevakt i hverdagen, for å komme i form til å nå toppen, og komme ned igjen, med humøret på et akseptabelt nivå. Derfor prøver vi, som mange andre, og trene opp både teknikk og form ved å gå opp i vanlige skianlegg.
Marikollen er et mindre skianlegg som ligger i Rælingen kommune. Det er mange av skiklubbene på Nedre Romerike som bruker denne bakken til trening, og anlegget har god belysning og t-krok heis for de som ikke ønsker å traske opp for egen maskin.
Dette var en mandag, vi hadde vært på hytta vår i Trysil helgen før, og kom på ideen om å teste ut trening i Marikollen. De siste ukene har det vært en kuldefront i Sør-Norge, men temperaturen var et sted mellom -10 til -15 grader, ikke alt for kaldt til trening. En utfordring var å kle på seg riktig, og vi valgte begge å bruke en tynn fleece under skalljakkene. Solvor hadde fleecebukse også, mens Jens hadde glemt sine Norrøna Lyngen Alpha100 bukser som har blitt fast følgesvenn på kalde dager. Med andre ord: det var litt kaldere enn beregnet. I sekkene lå varme jakker, som ikke ble brukt. Vi fikk fort opp temperaturen og pulsen, og det var ikke lange pauser mellom gåingen og skikjøring.
Nederste del av Marikollen er ikke spesielt bratt, så der er det bare å holde et godt tempo, så kommer varmen i kroppen fort. Barna som trente i bakken, var overalt, så vi holdt oss godt ut til høyre side. Det er viktig at de “daglige” brukerne ikke opplever at vi er i veien, spesielt ikke med tanke på at vi gjerne vil trene mer i Marikollen. De siste høydemeterene er bratte, og det var svært isete. Vi fikk begge assosiasjoner til en av toppturene i fjor, der vi avbrøt turen delvis på grunn av isete underlag og, for oss, svært bratte forhold.
Vi kom oss til topps, men tok av skiene og bar de på skuldrene den siste biten. Hadde dette vært en topptur ville vi gjort det samme. Det var deilig å komme opp, og turen tok ca. 25 minutter. Av med skins på toppen og litt styr med å sette på plastikkdingsene Jens har på sine Dynafit støvler, som gjør at de blir stivere på nedkjøringen.
I bunnen av bakken tok vi på skins’ene igjen, og satte kursen opp igjen. Bakken har omtrent 140 høydemeter, og den andre og tredje turen tok ca. 20 minutter. Med litt effektiv jobbing i toppen og bunnen klarte vi dermed å ta rundt 480 høydemeter (i følge Endomondo app’en) på 1 time og 27 minutter. Pulsen var for det meste mellom 150-160 slag per minutt, og makspulsen var på over 180 i det bratteste partiet på toppen. Solvor gutset på i det siste draget, og Jens kjente på at han hadde hatt en lang dag på jobben og at det var uaktuelt å ta en fjerde runde.
Området i bunnen av anlegget egner seg godt til å gå på langrenn, både klassisk og skøyting. Masse mennesker, spesielt barn, som lekte og trente – noe som er deilig å se, i en tid der vi tror at alle barna sitter inne og taster på smarttelefonene sine.
