Romjulsekspedisjon

Vi har hatt en  stressfri julefeiring, med juleaften hos oss og et familiearrangement 1. juledag. Gaver kjøpte for det meste Solvor, treet pyntet vi i god tid før jul og ribba ordner seg mer eller mindre selv. På kvelden 1. juledag dro vi derfor på hytta i Trysil. Det var null snø i terrenget, og kunstsnø i bakken. Isete og umotiverende forhold. Vi kom hjem etter første dagen i bakken og startet å drodle på alternative ting vi kunne gjøre. Det ble besluttet at vi skulle prøve og trekke vestover, siden skiinfo app’en beskrev både Hemsedal og Voss som noe bedre enn Trysil. På forhånd hadde vi vært fremsynt og pakket med oss telt og annet nødvendig utstyr. Bilen ble pakket og vi la oss tidlig for å kunne starte turen neste morgen.

Klokka 07.30 kjørte vi fra hytta, og fulgte GPS signalene mot Hemsedal. Turen mellom Gjøvik og Gol hadde ingen av oss kjørt før, og Jens fikk “ekspedisjonsfølelsen” når vi var i ukjent terreng. Vi nærmet oss Hemsedal og snøen dalte ned. Det føltes veldig riktig å dra dit og bli belønnet med fersk snø! Sina og Oline digget å være et annet sted, og deres motivasjon var absolutt på topp. Det var high fives og god stemning, det var ikke mye snø her, men 10 cm pudder er bedre enn ingenting.

Dagen etter var det oppholdsvær, og når solen var på vei opp var fjellene badet i et rosa lys. Å stå på ski med klar himmel og fersk snø fra dagen før er noe av det deiligste vi kan oppleve. En sjeldent god dag, glade barn og herlige svinger både i og utenfor løypene. Hemsedal på sitt beste er noe av den bedre skikjøringen i et anlegg i nærheten av Oslo, og vi skjønner godt at mange liker å dra hit. På kvelden var det badeland på Pers i Gol, og barna sovnet før de traff puta.

Neste dag var ikke like bra, tåken lå tykk over Hemsedal, og etter en times kjøring bestemte vi oss for å dra videre tidligere enn planlagt. Veien gikk mot Voss, og over Hemsedalsfjellet snødde og føyket det. Det var vanskleige kjøreforhold, vi hadde 20 meter sikt på det verste og alle holdt seg stille i bilen. Det var fremdeles lyst når vi kom frem, og vi følte på skuffelsen når det ikke var snø i terrenget på Voss.

Første dag i Voss kjørte vi i Voss Resort, eller Bavallen som det heter. Leiligheten vi hadde leid var midt i bakken, men det var nok snø til å stå ned til stolheisen i bunnen. Vi var veldig spent på om forholdene var bedre på toppen.

På toppen var det heller ikke ekstreme snømengder, skiinfo hadde 170 cm ned snø i sin statistikk, og det må være så mye snø som det har snødd til sammen denne sesongen. Dog var det bra nok føre til at vi kunne stå utenfor løypene, og innimellom – hvis vi virkelig kjente etter, fikk vi litt pudderfølelse. Konklusjonen ble at vi kommer tilbake når det er skikkelig bra forhold, for her er det bra når det er pudderføre.

Vi ga oss tidlig i bakken og bestemte at barna skulle få prøve vindtunellen på Vossvind. Det var Barnas Kveld, og stinn brakke. Ungene var veldig spent på hvordan dette kom til å bli. Først ut var Sina (videoen er fra 2. gjennomføring).

Deretter var det Oline sin tur (videoen er fra 2. gjennomføring), og som foreldre var det fantastisk å se 5-åringene sveve rundt. Instruktøren var helt fantastisk, og vi kan anbefale denne aktiviteten på det varmeste til alle som drar til denne regionen.

Sina lurte etterpå om vi kunne gjøre dette hver dag, så det er tydelig at de trivdes.

Nå hadde vi kommet til nyttårsaften, og turen gikk til Myrkdalen, ca. 30 minutter kjøring fra Voss. Dette er normalt et skikkelig pudderhøl. Vi var ikke så heldige. Det var nok snø, men det kunne vært mye mer. Det blåste katter og bikkjer, så vi sto noen turer, tok en svært koselig lunsj på en gammel varmestue oppe i bakken som serverer lokal mat. Anbefales!

Myrkdalen er et av de stedene det snør mest i Norge, og de hadde en rekordvinter i fjor. Dette var en av grunnene til at vi satte kursen i denne retningen, vi likte det vi så og kommer helt klart tilbake når forholdene er bedre. Det arrangeres ulike kurs igjennom vinteren, blant annet toppturer og skredkurs. Sjekk ut hjemmesiden for program.

Første nyttårsdag satte vi kursen tilbake til Hemsedal. Vi hadde bestemt oss for å sove i telt, og på vei mot Voss hadde vi sett ut en mulig teltplass. Ca. 5 km nordvest for avkjørselen til skisenteret ligger en gård som heter Nordre Lii. Der er det en plass hvor hytteeiere i nærheten kan kaste søppel, vi fikk parkert bilen og gikk over en hengebro til andre siden av elven. Der fikk vi satt opp teltet på et flatt område, og dro i bakken for å ta noen turer på ski.

Vi må trene på å sove i telt på vinteren, og forholdene var perfekt for dette. -3 grader og litt snø. Ingen vind å snakke om. Siden Nelly ikke var med, fikk Sina lånt hennes Helsport Isfjorden sovepose. Hun er jo kort i forhold til denne posen som er ment for voksne, så vi stappet den med fleecetøy og jakker, og dermed gled hun ikke ned i posen. Oline sov med en barnesovepose inne i en voksen sovepose. Begge er 3-sesongsposer beregnet til varmere vær, men det gikk knallbra i dette været. Vi vurderer om vi skal kjøpe samme type voksenposer til de to minste, og bruke de på denne måten. Det vi gjør i tilfellet, er å kjøpe poser med glidlås på motsatt side, så kan vi koble to poser sammen.

En dyr sekk med ved ble kjøpt inn og vi fikk fyr i bålet. Barna lå i teltet og lekte, mens vi voksne satt ved bålet og koste oss med litt god mat og drikke. I 22-tiden startet var det lite liv i bålet, og vi trakk inn i teltet. Det var lite snø i området, men vi hadde gravd kuldegrop og det fungerte svært bra. Vi har et Helsport Svalbard 5 telt, og det går noen stropper på tvers i bunnen av teltet. Brukte dette som rettesnor og fikk da god plass til venstre for inngangen til oppbevaring av mat og annet. Jens lagde en gryterett på blusset, og vi måtte åpne teltinngangen for å slippe den verste matosen. Dette er nok ikke en utfordring når man kun skal koke vann og bruke turmat.

Dagen etter sov Sina til 08.45 – hun pleier som regel å våkne i 06-draget og være klar for barne-TV. Vi tar dette som et tegn på at Nellys sovepose fungerte bra. Ikke sikkert det fungerer like bra under mer ekstreme forhold.

Etter en frokost bestående av brød med Nugatti, pakket Solvor og Jens ned alt utstyret og vi fikk dratt til Hemsedal skisenter og kjørt noen turer. Det hadde kommet omtrent 10 cm snø, så forholdene var veldig bra. Vi prøvde oss litt utenfor løypene, men Oline og Sina var slitne etter 8 dager på ski.

Veien hjem fra Hemsedal tok lang tid, vi var ikke de eneste som skulle hjem denne dagen. Det var en fin tur, selv om vær- og føreforholdene ikke var så bra som vi kunne håpet på. Omtrent 1100 km i bil, 4 ulike skisteder og mange gode samtaler i både bilen og heis. En flott juleferie i et av verdens vakreste land.