Vi var i området ved Rjukan i sommerferien 2022, og hadde lyst til å gå fra hytte til hytte i DNT sitt nett. En av utfordringene med å ta en lang tur på Hardangervidda er å parkerer bobilen og komme tilbake til den etter endt tur, samt at det blir dyrt å bo på veldig mange betjente hytter etter hverandre. Den siste utfordringen er hvor mye mat man må ta med.
Løsningen ble en nesten komplett runde:
- Parkere ved Skinnarbu
- Båt til Mogen (betjent DNT hytte), her hadde vi ikke planlagt å sove
- Gå fra Mogen til Stordalsbu (selvbetjent DNT hytte)
- Gå fra Stordalsbu til Kalhovd Turisthytte (betjent DNT hytte)
- Gå fra Kalhovd Turisthytte til Helberghytta (selvbetjent DNT hytte)
- Gå fra Helberghytta mot Rjukan og ta Krossobanen ned fra vidda
- Enten ta taxi eller rutebuss tilbake til bilen
Så dette ble for oss oss en firedagers tur med tre overnattinger. Siden alle hyttene enten er selvbetjent eller betjent, trengte vi å ha med minimalt med mat. Vi valgte å ta topptursekkene til barna som er 42 liter, og så hadde Solvor og jeg litt større sekker (70 liter og 95 liter). Barna på 11 år bærer sine egne klær, og så hadde vi voksne med oss mer “komfortkilo”.
M/B Fjellvåken II
Denne båten går fra Skinnarbu til Mogen to ganger om dagen på sommeren (sjekk rutetider når du planlegger). På Skinnarbu er det stor parkeringsplass som du betaler med Vipps.
Vannstanden i Møsvatn var svært lav, så M/B Fjellvåken la til land omtrent 3 kilometer fra Mogen.
Mogen (betjent DNT hytte)
Det gikk an å få kjørt bagasjen til Mogen, og i tillegg kunne vi låne sykler. Vi var alle enige om at det var flott å slippe å gå ytterligere 3 kilometer i tillegg til turen til Stordalsbu.
Vi tok lunsjpause ved Mogen, og her er det fullt mulig å bo. Spesielt hvis du ikke rekker den første båten, så ville jeg vurdert en natt her. Det kan fort ble en sen ankomst ved Stordalsbu hvis du starter på ettermiddagen.
https://ut.no/hytte/10746/mogen-turisthytte
Mogen til Stordalsbu
Stien til Stordalsbu starter noen hundre meter tilbake på grusveien mot der vi gikk av båten.
Stien snirkler seg igjennom bjørkeskogen i ganske bratt terreng. Men den traverserer, og sparer deg for å tømme kreftene med en gang. Ganske brutal måte å vekke kroppen, og det er bare å ta det med ro.
Den første timen klarte i vi å gå omtrent 3 kilometer, et ganske godt tempo. Sekkene var relativt tunge med «komfort kilo».
Når man kommer over tregrensen flater det ut, og nå er det lett kupert terreng. Vi holdt et tempo som gjorde at vi brukte omtrent en time på 4 kilometer resten av veien til Stordalsbu.
Distansen var ca 14,3 km og vi brukte ca 4 timer og 15 minutter.
Stordalsbu (selvbetjent DNT hytte)
Stordalsbu er en selvbetjent hytte, men 2 soverom med plass til 4 i hver i hovedhytta. I tillegg er det plass til 4 personer i sikringsbua.
Sikringsbua har egen kjøkkenkrok og det er null problem å losjere her.
Hytta har egen brønn som er omtrent midt mellom hyttene, og proviant rommet var velfylt.
Da vi var her sov det til sammen 14 personer på hyttene. Ekstra madrasser og puter finnes på rommene. Dette skapte god «DNT stemning» og vi ble kjent med nye folk.
Tilfeldigvis møtte vi en svensk familie som gikk runden andre veien enn oss. De hadde sin bobil stående ved Krosso banen, og vi ble enige om at de kunne kjøre vår bil ned. Veldig praktisk for alle parter.
https://ut.no/hytte/10653/stordalsbu
Stordalsbu til Kalhovd Turisthytte
Turen starter med like fine stier, og det er lite kupert terreng bortsett fra det partiet der stien går mellom Vesle Geitebuhovde og Geitebuhovde.
Vi tok stien som går sør for Sprogshaugen, og det var ikke noe problem å komme seg over elven med den lave vannstanden. Etter kraftig regn ville jeg tatt den nordlige stien i stedet.
De siste 5 kilometerne går på grusvei, og det var ikke spesielt motiverende å gå. Men tempoet var høyt og vi fikk noen gode samtaler.
Vi gikk til sammen 20,5 km og brukte ganske nøyaktig 5 timer med noen korte pauser (lunsjen var lang til å være oss).
Kalhovd Turisthytte (betjent DNT hytte)
Det var mildt sagt en euforisk opplevelse å komme frem til Kalhovd etter 5 kilometer på grusvei. Verkende føtter og tunge skuldre ble fort glemt med litt oppfriskninger og en dusj.
Hytta er betjent, så her ble det sen lunsj og middag.
Kalhovd er en hytte som ligger ved vei, så den er lett tilgjengelig for den som vil gå turer på Hardangervidda. Det var mye folk her, og jeg fikk et gjensyn med en tidligere kollega. Stemningen var god utover kvelden, og vi gikk i seng i 23-tiden.
https://ut.no/hytte/10627/kalhovd-turisthytte
Kalhovd til Helberghytta
Dagen etter starter med en drøy bakke opp fra Kalhovd. Litt trang hjelm på oss voksne, samt litt skrantete form på en av jentene gjør at vi på et senere tidspunkt vurderer om vi skal snu og prøve å komme oss tilbake til bobilen på en alternativ måte. Men barnet får mulighet til å gå i eget tempo, og med litt inntak av vann og sjokolade blir hun i bedre form og vi beslutter å fortsette til Helberghytta.
Det er ca. 18 kilometer fra Kalhovd til Helberghytta, og stien er veldig fin å gå, samtidig som vi har god utsikt til tider mot Gaustatoppen og ikke minst Hardangervidda.
Vi bruker ca 5 timer på turen, kanskje litt lavere tempo enn vi pleier å ha.
Helberghytta (selvbetjent DNT)
Helberghytta er oppkalt etter Claus Helberg, som var med i Kompani Linge og tungtvannsaksjonen på Rjukan. Hytta er oppført i 1993, så den har ikke vært brukt av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Men ønsker man en kort tur på Hardangervidda, er den lett tilgjengelig med taubanen ved Krosso.
Da vi var her hadde DNT hyttevakt, så her var det ordnede forhold med en hyggelig dame som vi ble godt kjent med.
Hytta har 14 sengeplasser, der flere kan bookes på forhånd.
https://ut.no/hytte/10711/helberghytta
Helberghytta til Krossobanen
Vi dro fra Helberghytta etter frokost, og brukte ca. 1,5 time ned til Krossobanen. Det går mest i svak nedoverbakke, og etter hvert blir det brattere ned mot banen, så her holder man et godt tempo uten å bruke så mye energi. Hvis du har tenkt å gå motsatt vei, så tar det selvfølgelig lengre tid.
Blåbæret og Jordbæret er skikkelig sjarmerende. Det er Norges eldste taubane og den eneste i sitt slag i drift i hele verden. Fra toppen er det ca. 1 time gåtur til Solspeilet. Det er også en klatrepark og egentlig ingen grunn til å ikke ta seg en tur.
På parkeringen sto bobilen, og nøklene fikk vi av betjeningen. Noen ganger er det lov å ha flaks.
Linker og annen informasjon
Mye å finne på i Telemark, sjekk ut siden nedenfor.
