Sommeren 2020 hadde vi planer om å gå Lysefjorden rundt, men det var helt umulig å få booket DNT hyttene som ligger på denne turen. Preikestolen Fjellstue ville vært siste stopp på denne runden, og da ville det vært naturlig å gå innom Preikestolen som en bonus på slutten av en slitsom og flott tur.

Denne påsken hadde vi tatt turen mot Stavanger for å samle på kommunetopper, det var spådd svært fint vær og vi kunne ikke la vær å ta turen. Det er jo nesten 300.000 mennesker på Preikestolen hvert år, så turbeskrivelser og Instagram bilder mangler ikke. Problemet mitt er at jeg har litt over middels høydeskrekk.

Opp i det ukjente

Fra Preikestolen Fjellstue er det rundt 500 høydemeter opp til Preikestolen og turen er 4 km hver vei. Sherpaer har laget steintrapper i de brattere partiene, og det er laget fine gangveier av tre over myrområdene opp mot utsiktspunktet.

Høydeskrekk er angst, og alle opplever angst på forskjellig måte. Jeg har alltid hatt veldig respekt for høyder, men var ikke redd for høyder i barndommen. Angsten har vel kommet krypende, og jeg har opp igjennom årene opplevd hvor irrasjonell angsten min før høyder kan være. Det som påvirker meg mest, er at jeg ikke “vet” hvordan terrenget er, selv om jeg har sett bilder – jeg må rett og slett oppleve det selv.

Noen av steintrappene er ganske bratte, og for de som har enda mer angst en meg – så kan nok et par av de virke skremmende også. Men for min del gikk det greit. Høydemeterne fikk raskt unna, og jeg holdt meg bak de andre i troppen. Vi startet klokken 09.00 – og det var kun noen få som hadde vært svært tidlig oppe for å få med seg soloppgangen som vi møtte. 

Nødhytta

Litt under en kilometer fra Preikestolen er det satt opp en moderne nødhytte. Før du kommer hit er det egentlig ingen grunn til å fokusere på høyde. Men når du kommer hit kan det være en ide å starte forberedelsene til de mer eksponerte områdene.

Det er to steder der høydeskrekken min slo til skikkelig, og jeg har markert de på kartet under.

Broen

Dette partiet har sikkert et eget navn, men her er det første punktet du kommer til å kjenne det på kroppen. Hvordan folk har kommet seg opp til Preikestolen uten denne broen, er helt ubegripelig for meg – men nå er den der for å hjelpe deg opp.

Her går det bratt ned, og frem til du kommer til Broen er det mulig å smyge seg langs fjellveggen mens de uten høydeskrekk traver forbi.

Broen er kanskje 2 meter bred, og starter med en plattform som går ned en stige, det er rekkverk på plattformen og trappetrinnene har sandpapir på seg som gjør at du får godt fotfeste.

På sommeren tror jeg ikke denne delen er så ille som når vi var der. Det som gjorde det litt ekkelt var at et parti på 8-10 meter skråner plattformen litt nedover. Dette er sikkert for å få vannet til å renne av. Men så tidlig på sesongen var det is her, og du må gå helt ute ved kanten. Det er tykke stolper som sitter godt fast i plattformen med tykk kjetting å holde seg fast i, samt at det er mulig å sikre den ytterste foten ved å presse den mot en bjelke som er nederst på plattformen. For min del skyllet angsten igjennom kroppen, men jeg kom meg over med vettet i behold.

Utstikkeren

Neste punkt kaller jeg for Utstikkeren, og dette er et område som er markert med noen fareskilt som opplyser om at det ikke er lov å sette opp telt forbi dette punktet.

Når du står ved Utstikkeren ser det ut som du har en halv centimeter hylle (jeg overdriver voldsomt nå) å komme deg forbi en slags kant i fjellet. I virkeligheten har du ganske god plass, og selv om det er langt ned – er det ikke så eksponert når du kommer deg fremover. Her tenker jeg det kan være litt voldsomt på sommeren når det kryr av folk, men du får si ifra at du har høydeskrekk og be folk holde seg unna.

Når du smyger forbi Utstikkeren er det bare å krype videre langt fjellveggen frem til selve platået.

(Har dessverre ikke noe bilde fra dette partiet)

Preikestolen

Nå er målet nådd, og det er mulig at pulsen dundrer og kaldsvetten pipler ut av alle porer i kroppen. Men du har faktisk kommet deg opp til Preikestolen.

På Preikestolen er det en sprekk, og det er lett å tenke at denne fjellbiten kan ramle ut – men så vidt jeg vet er det null mulighet for at det kan skje. Det er kanskje verre med idiotene som skal stå på hendene og slå hjul på kanten, men om de faller så er det ingenting du kan gjøre enn å snu deg rundt og tenke på at det der var dumt.

En herlig form for eksponeringsterapi er å stå på platået og kjenne på angsten. Blir du her en stund så vil det nok avta, og det er mulig du klarer å utfordre høydeskrekken din enda mer neste gang.

Frem og tilbake er like langt

Når du er klar, så er det tilbake langt fjellveggen til Utstikkeren, smyge deg rundt som Gollum og klamre deg fast i kjettingen over Broen.

På andre siden av Broen kan jeg love deg at det ligger en boks med selvtilfredshet. Du har vært på toppen av Preikestolen, mange andre har vært der før – men langt fra alle har den samme angsten som deg! Bra jobbet!

Informasjon og linker

Vi brukte en 1 time og 15 minutter opp til Preikestolen, da holdt vi et godt tempo opp bakkene og jeg snek meg frem i de utsatte partiene. Veien ned gikk på omtrent en times tid, og her er det bare å ta det med ro. Vondt i knærne får man gjerne når det går bratt nedover.

Parkering ved Preikestolen Fjellstue koster 250 kroner og her har du tilgang til blant annet toaletter og flere severdigheter når det ikke er pandemi.

https://preikestolen365.com/no/

https://terapeut1.no/angst/

Litt om høydeskrekk

Høydeskrekk er svært vanlig, og vi opplever dette forskjellig. Jeg er utdannet gestaltterapeut og har jobbet med høydeskrekk sammen med min terapeut og med mange former for angst med mine klienter. Det føles svært begrensende å ha denne skrekken, men samtidig er det viktig å ha respekt for høyder. Selv de mest erfarne fjellklatrere har en grad av respekt for høyder, dette er viktig for å ikke ta sjanser og falle ned. Eksponering mot høyder er en måte å jobbe med høydeskrekk, og da er det viktig å ta det gradvis.

Min motivasjon er å en dag kunne komme meg opp på Store Skagastølstind, som er fylkestoppen i Sogn og Fjordane i Vestland.