Sesongstart for ski 2018/2019

De siste ukene har minnene på Facebook gitt et tydelig hint om at skisesongen pleier å være igang for lenge siden. I tillegg har mine favoritt grupper på Facebook publisert flotte bilder fra den norske fjellheimen, men uten et snev av snø i sine fotografiske skildringer av toppturer. Det er vel ingen tvil om at dette har gjort sitt for å forverre den allmenne sinnstemningen. Mørketid, regn og tåke i lavlandet – alt minner om en utrøstelig vandring i Mordor med en ring som er tung å bære.

Trysil skal åpne i helgen!

Jeg måtte gå inn på nettsiden til Trysil og sjekke om de i det hele tatt skal åpne anlegget denne helgen. Gleden er stor når jeg omsider finner ut at de har tenkt å sette i gang. Skepsisen blir større når jeg ser værvarselet. Minnene går tilbake til de første sesongene jeg hadde sesongkort på 90-tallet, da jeg og en kompis skulket skolen for å få noen turer en dag i November. Det hadde regnet sidelengs, og var starten på en av de dårligste sesongene jeg har opplevd på stedet jeg har så kjær.

Vel, nyheten ble overrakt til de minste i familien, gleden var stor fra deres side og jeg tenkte at dette kan jo bli bra.

Avreise

Normalt pleier Solvor og jeg å fundere på skilsmisse i situasjonen når takboksen skal heises ned fra taket i garasjen og monteres på ekspedisjonsbilen. I år gikk dette smertefritt på 7 minutter – og vi visste ikke helt hvordan vi skulle reagere. Vi var klare til avreise.

Bilen var halvfull på vei oppover, både Solvor og jeg har vært på Jesting Sport og kjøpt nye skistøvler, og de skal kjøres inn før vi drar på kjærestetur til Canada i februar.

Lørdag morgen

Ikke noe stress, vi sover lenge!

Klokka 7 våknet vi, barna satt i øverste etasje og så på NRK Super, og Solvor og jeg tok en lazy morning. Ute var det tåkete, uten at vi hadde sjekket, så det ut som vi hadde noen plussgrader. Det regnet.

Så snødde det litt, så regnet det litt, og slik vekslet det på.

Jeg kokte et par egg, spiste rester av pizzaen vi hadde bestilt dagen før og barna koste seg med kryssord (!).

Fra toalettet kunne jeg se ut på bilen, regndråpene rant fra takboksen og jeg tenkte tilbake på den verste sesongåpningen ever.

Til bakken

Fra hyttefeltet vårt er det en relativt bratt bakke, full av is. Bilen skled fra side til side og jeg tenkte at det er veldig lenge siden jeg har bulket. Er jeg heldig, så bulker jeg kanskje? Så slipper jeg å stå på ski i regnet?

Nye ski

Vi avsluttet forrige sesong på Jul’s Sportshop, da kjøpte vi to par brede pudderplanker på salg.

Regnet sildret, og vi hastet inn i butikken og fikk hentet ut de nye skiene. De ansatte hadde mengder av empati for det våte været, men var sikre på at vi kom til å få en bra dag i bakken. Brede og helt feil i forhold til dagens føre, men Jul hadde sagt at de ville funke bra til vanlig bakkekjøring også. All round skiene lå i bilen, bare i tilfelle.

Første dag på ski

Vi kom oss i heisen, barna var superklare og jeg kjente en gryende positivisme komme. Det var to centimeter med ski i terrenget, og jeg håpet føret var nogenlunde. Takk og pris for snøkanoner!

“Det er mye bedre med slush enn steinhardt føre”, sa jeg til de andre. Alle nikket og var enige.

De nye støvlene mine presset på både her og der, og jeg var usikker om det var et feilkjøp. Jeg turte ikke si noe.

Vi gikk av på toppen, gjorde oss klare og satte avgårde.

Jeg sendte en stille takk til smartingen i 3M som fant opp Goretex, og etter noen hundre meter ga jeg fullstendig blaffen i at det regnet. Godt med indre lag, både ull og fleece gjorde at jeg var varm, til tider for varm.

Barna kjørte så hardt de kan, og jeg presset på. Snøen var superdeilig, og jeg kunne kjenne at kantene på de nye Elan skiene borret seg ned og flyten kom med en gang. Støvlene føltes helt jævlige, men jeg ga fullstendig blaffen. Endelig sto jeg på ski! For en herlig følelse. Melkesyren kom ganske fort, de siste månedene har vært hektiske, med alt annet enn trening på agendaen. I mitt stille sinn lovet jeg meg selv at det skal bli en forbedring i ukene fremover. Vi får se.

Oppsummering

Vi sto i 2-3 timer og kjørte samme løype 7 ganger. Det var bare nummer 15 som var åpen, men det gjorde susen.

Jeg fikk justert støvlene mine, og da ble alt så mye bedre. De satt som et skudd, selvfølgelig klemte det litt enda, men sånn skal det være den første tiden.

Sina og Oline bryr seg ikke om været, de er vant til å være ute uansett – og Solvor og jeg hadde det tipp topp.

Jeg har ingen forutsetning til å si hvordan denne sesongen blir, men vi skal gjøre det absolutt beste vi kan ut av den. Det blir kjøring i skianlegg i Trysil og Hemdedal, 10 dagers puddertur til Canada for Solvor og meg og så mange toppturer vi klarer å få til. Forhåpentligvis får vi tatt noen fylkestopper også!

Jeg ønsker dere alle en god sesong, nå er vi i gang!

Leave a Reply