Vi hadde tatt turen til Oppdal der vi hadde opplevd en av de dagene der det virkelig snødde i skianlegget og fikk stått offpiste i det skisenteret som skryter av sine muligheter for frikjøring.
Tidligere på dagen hadde vi stått på ski på Storhornet (dette er et eldre innlegg), en av de fineste toppturene i Oppdal – og vi satte nesa hjemover. Siden vi hadde stått opp tidlig og hadde god tid denne dagen, besluttet vi å prøve oss på kommunetoppen Muen på vei hjem. Vi kjørte av til riksvei 29 ved Hjerkinn og tok etter hvert riksvei 27 som går tilbake mot Gudbrandsdalen og rett forbi Muen.
Muen (1.424 moh)
Muen er en lett synlig topp i området. Den ligger litt nord for Kvitfjell og på vinteren ser den ut som en sukkertopp. Fjellet har en karakteristisk form med ganske bratte sider opp mot en flatere topp.
Vi kom kjørende fra nord og parkerte bilen langs Rondevegen (riksvei 27), og tok på oss randonne skiene. Føret var temmelig hardt, men blå himmel og god sikt lovet meget godt for denne turen.
Fra veien og opp til det området der det startet med mer stigning var det flatt og relativt enkelt å komme seg frem. Vi kunne se toppen hele veien og det føles veldig tilfredsstillende. Vi fulgte omtrent den vestligste sommer-stien opp mot toppen. Som du kan se på kartet over, går store deler av denne ruten igjennom skredterreng.
Da vi kom til det brattere partiet opp mot toppen, fant vi fort ut at det ikke var mulig å gå til topps på ski. Det var alt for hardt og vi fikk ikke tak med hverken fellene eller stålkantene på skiene. Normalt går det nok fint å traversere opp her, men terrenget er mellom 27-30 grader og da nytter det ikke å gå rett opp. Snøværet som hadde falt ned i Oppdal, hadde nok ikke kommet hit – da ville rasfaren sannsynligvis vært stor og vi ville nok droppet dette. Det er smart å vente noen dager hvis det har snødd på Muen, så snøen får satt seg.
Stigningen opp mot toppen er ganske bratt, og vi jobbet oss oppover med stavene som støtte. Av og til gløttet vi ned på skiene våre som sto lengre ned, og vi kunne konstatere at vi kom høyere opp.
Toppartiet er flatt og Muen er en topp som bør spares til en dag med god sikt. Nordover ligger Rondane, og du ser svært langt i alle himmelretninger. Vi ble stående en stund og se på den fine utsikten og prøvde å identifisere noen kjente topper.
Siden vi hadde satt fra oss skiene, ble det ikke en nedtur med hjertet i halsen. Jeg ville nok ikke stått ned her uansett føre på fjellski, det blir for bratt med tynne ski og myke støvler for mine ferdigheter.
På med skiene, og det skarpe føret gjorde nedkjøringen i det slake terrenget ganske spennende. Balansegangen mellom å kjøre på og komme seg så langt mot veien der bilen sto, og unngå å gå på snørra er alltid hårfin. Alle sto og vi kom oss opp til bilen og kunne fortsette turen hjemover.
Linker og annen informasjon
Les om andre ting å gjøre i (gamle) Oppland fylke
