Med en klemdag etter 17. Mai og 2. pinsedag på mandag, bestemte vi oss for å dra på tur. Opprinnelig hadde vi planlagt å dra til Finse og gå opp på Hardangerjøkulen, men det fristet ikke med all logistikken og uklare føreforhold. Neste alternativ vi så på var å dra en tur til Danmark og stisykle der, men det var ikke plass på fergene. Å dra til Trysil ble også droppet, da det tydeligvis er endel snø i terrenget visse steder.

Vi drodlet litt mer rundt temaet og hadde lyst til å dra til stisykling i kort avstand til Oslo. Et alternativ er å være hjemme, men vi ville på ekspedisjon. Pakkingen skjedde etter 17. Mai toget, og vi var klare på morgenen den 18.

Første stopp ble Sarpsborg. Jeg er medlem av de fleste Facebook gruppene som omhandler stisykling, og Sarpsborg Sykkelklubb virker veldig engasjert i et område som de kaller “Happy Corner”. Valget av navn er nok ikke tilfeldig, og jeg sendte en kort melding på Facebook om hvor vi kunne finne dette stedet. Vi fikk snart svar om at det beste er å parkere ved Inspiria Science Center, og sykle innover i skogen herfra. På Inspiria er det en pumptrack med veldig høye kuler, og flotte områder for barn å sykle. Nelly prøvde seg på trappen på taket, og startet ned en seriøs punktering.

Det var ikke så mange av stiene som var plottet inn på MTBmap, men Trailforks er mye brukt i dette området. Ny app for oss, men virker veldig brukervennlig.

Vi startet med stien som heter “Rosinen i pølsa 1”, som går inn fra Opstadveien. Dette var en fin barnålsti som gikk nedover mot noen jorder. Veldig deilig nedkjøring, og de minste barna fikk startet med en utfordring. Så tok vi “Gamle Rødløypa”, som var litt knotete noen steder. Jeg tenker at vi sannsynligvis dropper disse to løypene neste gang vi er her, for det er mye annet å velge mellom.

Nå syklet vi tilbake mot der vi startet med “Rosinen i pølsa 1”, og tok en sti som heter “Opstadveien – Lundestadveien”. Dette er en blå sti som sto meget høyt i kurs, noen røtter og mindre utfordringer som alle taklet veldig fint. Tok til venstre bort Lundestadveien, der den grønne stien “Bak gjerdet” går. Så tok vi “Gamle Kongevei Flow” bort til området som heter “Happy Corner”

Happy Corner

I dette området kan man sykle hele dagen, og det går en rekke stier på kryss og tvers. Vi startet å sykle opp en av stiene, men jeg skjønte etterhvert at Sina og Oline ville ha utfordringer med å komme seg opp uten mye trilling. Da syklet vi ned til utgangspunktet og tok grusveien som heter “E6-grusen” oppover i stedet. Her tenker jeg de kan sykle grus opp og velge blant en rekke herlige stier nedover.

Det var over 25 grader varmt, og usedvanlig pent vær denne dagen. Ingen av oss er vant til så flotte forhold, og jeg skjønte at det kun ble en tur ned fra toppen på grunn av varmen. Vi stoppet like ved mobilmasten som ligger tvers ovenfor sykehuset og tok noen brødskiver på vei opp. Bra med litt påfyll av energi før vi startet den siste klatringen opp til toppen.

Jeg er litt usikker på hvilke stier vi tok nedover, men den ruten vi tok ga mersmak. Herlige partier som var akkurat passe tekniske for oss, og som sikkert oppfordrer til mer fart enn det vi turte å ha på ukjente stier. De minste barna klarte seg veldig bra også, og gikk av sykkelen når de følte det ble for skummelt og bratt.

Her er det mindre hopp og mye for enhver smak, og jeg skjønner godt at de i sykkelklubben møtes her for å trene og ha det gøy. Jeg skulle ønske vi fikk til noe av det samme miljøet på Lørenskog der vi bor, og blir inspirert til å bidra mer for å få bedre stier og mer samhold hjemme.

Kult med klubber som graver, bygger hopp og fyller på med grus der det trengs. Det er ikke så mye som skal til for at det skal bli mer flyt. Takker for at vi fikk tatt i bruk det fine området Sarpsborg Sykkelklubb har laget.

Vi tok de samme stiene tilbake til bilen, men droppet det første partiet vi syklet. Barn og voksne var veldig fornøyd, og så dro vi til Utne Camping og slo opp teltet.