Packraft i Jølstra

Jølstra ligger i Sunnfjord kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane). Elva strekker seg 22 kilometer fra utløpet ved Jølstravatnet (Vassenden) og renner ut i Førdefjorden ved Førde.

Sommerferien 2026 hadde vi tatt med oss packraftene våre, og var på utkikk etter elver som ikke er alt for krevende. Denne turen er beskrevet som III – IV+ (V-) i boka “Norway – a whitewater guide” som ikke kan kjøpes lengre, men du kan laste den ned her: https://vosselveklubb.no/norwegian-whitewater-guide/

Gi gjerne en donasjon som instruert når du laster den ned.

I app’en “whitewater.guide” er turen beskrevet som III-IV.

Oversatt tekst fra “Norway – a whitewater guide”

Siden boka er tilgjengelig, legger jeg ut en oversatt tekst som beskriver elva.

“Jølstra er et must for padlere som liker å surfe på bølger og leke seg i bakevjer. Strykene er opptil 300 meter lange, og innimellom er det roligere partier. De vanskelige partiene kan nesten alltid besiktiges fra veien som går langs høyre side av elva.

Denne fartsfylte, kraftige og noe blokkerte strekningen starter ved Jølstravatnet. Etter ca. 2,5 kilometer, ved Kvammen, kommer du til en markant venstresving. Jølstra deler seg her, og i det venstre løpet er det en livsfarlig bakevje med kraftig tilbakesug. Hvis du holder en vid linje i yttersvingen, bør du være på den sikre siden. Partiet er synlig fra veien og bør besiktiges før turen.

De neste 5 kilometerne tar deg med inn i en intens elvepadleopplevelse, men vær obs: Når Jølstra deretter svinger bort fra veien og forsvinner inn i skogen, møter du et parti med kraftig tilbakesug som må besiktiges fra venstre side.

Den siste bakevjen for besiktigelse ligger rett før fallet. De påfølgende 200 meterne kan forseres med en god porsjon mot og et våkent blikk.

Hvis du ikke vil ta unødige sjanser, bør du besiktige på forhånd fra høyre side.

Det første stedet for å gå i land er ved en liten lomme for parkering, ca. 150 meter før Stakallefossen.

Jølstra renner rett ved siden av veien her, og kanten av fossen kan skimtes i det fjerne. Hvis du fortsatt har energi til overs, kan du bære kajakken forbi Stakallefossen på venstre side og sette ut ved kraftverkets utløp. Som belønning venter tre fine, kraftige sklier etter den neste veibroa (vannstandsmåleren). Disse kan besiktiges fra grusveien på venstre side av elva før du padler dem. Litt lenger ned kaster Huldrefossen seg ut i Jølstra fra venstre, og dette har vist seg å være et godt sted å gå i land. Du kan gå i land på høyre side av elven, ved skolen rett overfor Huldrefoss.

Tips: For dem som absolutt må ha litt grad V–VI-padling i løpet av dagen, kan et forsøk på Stakallefoss anbefales. Vannstanden bør være minst 180 cm for denne fossen.”

Det ble gjort endringer med en ny inntaksdam ved Vassenden (starten av elva) da Jølstra kraftverk ble satt i drift i 2021-2022. Jeg vet ikke hvilke konsekvens dette har for padling i elva, spesielt fordi vi droppet å padle den øverste delen.

Befaring

Det er viktig å gjøre en befaring av elva, selvfølgelig av sikkerhetsmessige årsaker, men også for å bli bedre kjent med elva og lese linjer og legge en plan. Jeg tenker at dette er viktig uansett hvor erfaren padler du er.

Øverste del ved Vassenden

Dagen før vi skulle padle kjørte vi til Vassenden for å befare elva. Vi stoppet rett ved demningen øverst og gikk noen hundre meter nedover elva og vurderte dette strekket til å være for heftig for oss i forhold til å padle packraft. For de som padler med elvekajakk er nok dette mer overkommelig.

Her er øverste del mot Vassenden. Denne delen er nok overkommelig for de fleste, men nedover er det uoversiktlig og for oss så det litt røft ut.

Put out ved campingen og golfbanen

Siden vi bestemte oss for å droppe den første delen av elva, var det naturlig å sette ut packraftene ved golfbanen. I forkant hadde vi satt fra oss en sykkel der vi hadde tenkt å avslutte turen.

Solvor kjørte dermed bobilen ned til koordinatene under og syklet tilbake til der vi skulle sette ut packraftene.

Bobilen parkerte vi omtrent ved disse koordinatene: 61.450693, 6.009336

Befaring av resten av elva

De fleste stedene som er tekniske er det mulig å befare fra veien, eller parkere langs veien og gå bort og se. Vi gjorde det og bestemte oss for et par steder der vi trodde det ville bli nødvendig å bære båten. Siden vi er nybegynnere på dette, håpet jeg sterkt på at dette ville være noe vi husket dagen etter.

Dagen etter ville vi erfare at den delen av elva som ligger lengst fra veien og som ikke fikk befart var den med størst fall og mest krevende stryk. Jeg ser nå i etterkant at jeg kunne tolket terrenget og forstått at dette partiet var mer krevende. Dette partiet starter rett etter broen ved “Indre Eikåsbakkene”. Elva er nok ikke mer enn 100 meter fra veien, men det er tett skog som gjør at det ikke er lett tilgjengelig.

Her har jeg markert området som er vanskelig å befare, og som er det mest krevende på turen.

Padling i Jølstra

Vi var spent på hvordan det ville bli å padle i en større elv. Tidligere i sommerferien befarte vi Otra ved Evje, og den bestemte vi oss for å droppe. Den elva er grad II-III, så vi var litt urolige i forhold til hvor utfordrende dette ville være.

Bobilen ble kjørt tilbake til der vi skulle gå ut av elva, Solvor syklet tilbake og vi var klare for å komme igang.

Fra golfbanen til Kvamsfossen

Første del av elva var veldig fint og rolig. Det var bra fart i elva, og noe hvitt vann som var gøy å padle igjennom. Fin måte å starte på, som gjorde at vi fikk pulsen litt ned og kjent på hvordan det var å være på elva igjen.

Nå er vi klare til å sette igang.

Kvamsfossen

I forkant av Kvamsfossen er det er dam, ved normal vannstand som det var når vi padlet her, er eneste måten å komme seg forbi denne dammen i midten. Vi dro opp båtene og bestemte oss for å dra de forbi dammen på høyre side.

Her nærmer vi oss demningen før Kvamsfossen

I bildet nedenfor kan du se at det er helt tørt på høyre og venstre side.

Solvor og jeg padlet ned på høyre side, der ligger det en bakevje som vi kunne stoppe i, og vi så egentlig ikke hvordan stryket så ut. Dette var ett av stedene vi hadde befart fra veien dagen før. Ganske heftige stryk.

På denne steinen får du en fin oversikt over Kvamsfossen. Helt til venstre er den “livsfarlige” delen. Problemet med partiet helt til høyre er den skrå steinen som ihvertfall packraften kan stange imot, og da er det lett å slå hodet eller overkroppen mot steinen.

Jentene kom etter og vi bestemte oss for å dra opp båtene på nytt og sjekke ut stryket lengre ned. Under denne befaringen bestemte vi oss for å gå tilbake og padle elv høyre kanskje 50-75 meter, der ligger det en bakevje som er fin å gå i land. Vi dro packraftene opp til E39, gikk noen få meter og dro de tilbake igjennom noe kratt ned til elva under fossen.

Her er Solvor i partiet vi valgte å padle i Kvamsfossen før vi tok opp båtene og satte de ut igjen nedenfor fossen.

Ved Kvamsfossen deler elva seg i 3. Som du (kanskje) leste i beskrivelsen av elva så er det en “livsfarlig bakevje med kraftig tilbakesug” i den venstre delen. Vi kunne ikke se den delen så godt fra der vi befarte elva, men det var temmelig bra driv i elva der, og ikke noe vi ikke ville vurdert. Dette stykket er uansett enkelt å se fra veien.

Kvamshølen

Her deler elva seg i to, og vi valgte den venstre løpet. For vår del var denne delen av elva en morsom læreplass – selv om det var noen steder der det var litt trangt å komme igjennom og steiner som man kunne kile seg fast ved.

Her setter Sina (15 år) utfor ved Kvamshølen.

Litt stryk og hvitt vann fikk oss til å smile – det var denne type packrafting vi ønsket å oppleve sammen med barna.

Indre Eikåsbakkane til gården Flata

Her endret elva karakter gradvis, og dette er det partiet som vi ikke fikk tatt befaring av. Da vi kjørte nedover veien og stirret etter elva igjennom skogen, la ikke Solvor eller jeg merke til at terrenget var litt brattere enn partiene vi hadde vært igjennom.

Vi startet med morsom padling i det øverste partiet etter Indre Eikåsbakkane, og så kom vi inn i en del av elven der vannet fosset godt nedover. Jeg tror neppe dette ville være svært krevende for en erfaren elvepadler med kajakk i hardplast, men det gikk over til relativt krevende padling med myk packraft som ikke er like retningstabil og vanskeligere å manøvrere i elva som hadde få eller ingen bakevjer å stoppe i.

Jeg padlet først, og synes det var svært underholdende og samtidig krevende å lese elva nedover, det skyldes nok først og fremst at jeg tross alt ikke har padlet så mye. Jeg så en bakevje på høyre side og posisjonerte meg så jeg kunne filme og ta bilder. Etter meg kom Sina (15 år), og hun klarte ikke å manøvrere inn i samme bakevje som meg, og fortsatte ned mot et litt mer krevende parti, der hun vippet over og var nødt til å svømme. Hun klarte enkelt å komme seg inn til bredden på høyre side, men packraften fortsatte nedover elva. Etter henne kom Oline (15 år), og hun klarte mirakuløst å håndtere det partiet som Sina hadde vippet rundt i, og kom seg inn i en bakevje litt lengre ned. Deretter kom Solvor, og hun vippet også rundt på samme sted. Båten hennes forsvant også nedover elva.

Dette er vel et klassisk eksempel på at vi ikke er så samkjørte når vi padler. Jeg padler først, kommer meg inn i en bakevje og Sina kommer ikke seg inn. Når Oline og Solvor kommer etter, prøver de ikke engang å komme inn i min bakevje, men fortsetter etter Sina og en packraft til velter.

Jeg står og betrakter situasjonen, ser at alle kommer seg til land og tenker at jeg må prøve å komme meg igjennom dette partiet. Det går bra, men jeg kommer inn i et tilsvarende teknisk parti lengre ned og ruller rundt. Blir kastet inn i en stor stein før jeg får posisjonert meg med beina nedover i elva og etterhvert manøvrert meg til høyre side av elva. Heldigvis har jeg åren min.

Sina, Oline og Solvor er nå 100-150 meter ovenfor meg i elva, og vi får kontakt med hverandre på telefon. Vi avtaler at jeg skal gå nedover på høyre side og se etter packrafter og årer som har blitt skylt nedover. Etter noen hundre meters gange kommer jeg til en liten sidebekk som renner ut i elva, og jeg kan se at den ene packraften har blitt skylt i land på høyre side.

De andre har nå båret den andre packraften igjennom krattskogen og Oline kommer ned til meg. Litt høyere opp står Sina og Solvor med en av de mindre packraftene og kun 1 åre. Vi setter oss inn i hver vår båt. Sina har i tillegg mistet den ene joggeskoen sin.

Solvor og Sina kommer ned til oss, og vi blir enige om at vi må fortsette med to i hver packraft, i tilfelle vi finner de savnede packraftene nedover. Alle 4 er påvirket av hvordan situasjonen gikk fra å være morsom padling til at 3 av oss måtte ut og svømme og vi mistet mye av utstyret.

Avslutning av turen

Videre nedover elva er det nå ganske krevende å padle med to i hver packraft og kun 1 åre hver, men elva er ikke like vanskelig å padle i. Helt tilfeldig finner Oline og jeg skoen til Sina, og vi kommer oss til land nede ved gården Flata, og der finner vi en av de savnede årene.

Nå er vi ikke så langt unna der bobilen står, så Sina og Oline går nedover langs hovedveien og Solvor og jeg padler videre. Vi ser Solvor sin packraft ligge ved bredden på elv høyre og padler til elv venstre for å hente Oline, deretter henter vi packraften.

Oppe på E39 kommer en politibil med blålys på, og vi blir signalisert til av en konstabel som går ned til bredden. Hun sier at det har blitt meldt om to packraft som har kommet uten padlere nedover elva, og de har startet på mobilisering av en redningsaksjon. Vi forteller at det er våre packraft, men at alle som har vært med er i god behold. Hun melder det inn og spør hvor den siste packraften er, og vi er svar skyldig.

Solvor og Oline padler inn til bredden der bobilen står, og jeg fortsetter ned mot dammen og kraftverket. Der kan jeg se den savnede packraften, og da jeg padler videre ser jeg at den ligger og snurrer rundt i malstrømmen ved inntaket til kraftverket. Jeg får kommet meg sikkert til land, hentet ut packraften fra malstrømmen og tømt den for luft før jeg padler tilbake til de andre.

Sina i et rolig parti

I videoen under kan du se hvordan turen utartet seg. Etter vi gikk i vannet ble det ikke så mye filming naturligvis, da skiftet fokus til å finne packraftene og få alle ned elva på en sikker måte.

HER KOMMER REELS VIDEO.

Oppsummering og læring

Det er vanskelig å tolke vanskelighetsgraden til en elv, spesielt for oss som er nybegynnere og som ikke padler med elvekajakk. Sannsynligvis vil vi kunne padle opp til vanskelighetsgrad III uten problemer, men når vi er på V- som det vanskeligste partiet er, blir det vanskelig med en myk og stor båt som ikke er like enkel å manøvrere i elva.

I dette tilfellet gikk det bra, det eneste vi mistet var en padleåre – men elva er i utgangspunktet en kraftig og et potensielt farlig sted å leke.

Det mest krevende partiet er ikke langt, kanskje 100-250 meter, men det er ganske langt i en elv. Vi gikk i fellen å tro at denne delen av elva var relativt lik som det vi så før og etter fra veien, men der tok vi feil.

Inntil vi får mer erfaring med padling av packraft i elv, vil vi sette grensen med grad III, og skal vi snuse på IV, så må vi være sikre på at vi får befart alle de mest krevende partiene. Med mer erfaring vil vi også kunne takle mer krevende partier, men det krever tid i elva og bedre teknikk for å vite hvordan packraften oppfører seg i ulike settinger.

Linker og annen informasjon

Les om andre ting å gjøre i Sogn og Fjordane her:

One Reply to “Packraft i Jølstra”

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.