Denne helgen har turen gått til Vestfold, og vi har grandiose planer om å ta alle kommunetoppene i det gamle fylket. For å gjøre oppgaven litt enklere, så har vi bestemt oss for at det er de nye og sammenslåtte kommunene som gjelder. Hjemme på veggen henger skrapekartet, der vi skraper av de kommunene der vi har vært på den høyeste toppen.

Vi dro avgårde tidlig, satte kursen mot Eidsfoss og krysset fingrene for at bommen som fører inn mot Vestfjellet var åpen. Det er nemlig slik at vi har forsøkt oss på denne toppen tidligere, den gangen på ski. Kan si det slik at det var en litt lengre tur under ganske dårlige forhold.

Målsetningen vår er å ta denne toppen på ski, men det krever jo at det ligger snø – og det er svært sjelden.

Vestfjellet (634 moh)

Vi kjørte Rv35 mot Eidsfoss og svingte av ved Brekke. Her står det et stort skilt opp mot Skibergfjellet, som var det punktet som alle trodde var det høyeste i Vestfold frem til toppene ble kontrollmålt med mer nøyaktig presisjon. Da viste det seg at Vestfjellet stikker litt lengre opp.

En moderne bom sperrer veien, så her er det bare å finne frem kortet og betale 80,- for å passere. Vi følger grusveien oppover, og minnes at vi har gått oppover her på ski noen år tidligere. Det er jevn stigning, og vi husker godt hvor slitne vi var. Den gangen var det tung og våt snø, det regnet ganske kraftig – ikke akkurat en perfekt dag for skitur.

Planen vår var å kjøre inn mot Gausesetra og gå derfra hvis bommen var åpen. Det var den, men etter noen hundre meter møter vi på et følge med biler. Dette er folk på jakt, og vi får et vennlig råd om at bommen blir låst om kort tid, og at det er en bedre tur hvis vi kjører lengre inn.

Vi kjører videre innover grusveien, og følger samme vei som vi tidligere har gått på ski. Jeg husker terrenget godt og minnes at det ikke var topp stemning. Litt sør for Størtjern finner vi parkering til bilen, og stien er markert med skilt mot Vestfjellet.

Klokken er akkurat 10, og det begynner å bli litt varmere i luften. Knallblå himmel og sol, det kan ikke bli bedre turvær. Jentene omtrent løper i forveien, og jeg fryder meg over hvor fint det er. Bladene på trærne har falt av, men det er fremdeles høstfarger i lyngen og andre planter. Solvor og jeg går og snakker, og stien er lett å gå. Vi passerer punktet der vi snudde på skituren, og tenker på hvor nærme vi egentlig var.

Rett før toppen stopper vi ved et utsiktspunkt. Her finnes det benker å raste, og for den som vil dra med seg litt ved er det mulig å fyre bål. I horisonten kan vi se Kongsberg kommune sin høyeste topp (Jonsknuten, 904 moh). Den er lett å kjenne igjen på grunn av radiotårnet på toppen. Rett bak Jonsknuten kan vi se snødekte Gaustadtoppen. Fantastisk!

Været gjør at vi kan se langt, og jeg hadde ikke forestilt meg at utsikten fra Vestfjellet var så fin. Etter en kort fotoseanse snudde vi og gikk tilbake til bilen.

Turen er 2 kilometer fra der vi parkerte bilen, og vi brukte 30 minutter opp og 25 minutter ned. Solvor hadde lett sekk, og vi holdt nok et godt tempo.

Linker og annen informasjon

Fylkestopp i Vestfold: Vestfjellet. Les om skituren vår i dette blogginnlegget.