Vi hadde bestemt oss for å dra på ekspedisjon til Romsdalen, og satte kursen mot et av våre favoritt mål på 1. Juledag. Vi hadde først vært på et familieselskap og synes det var litt drøyt å kjøre hele veien i ett strekk. I tillegg hadde vi planer om å sove på en DNT hytte, og det fristet ikke med lang kjøretur og deretter å komme inn en kald hytte.

Derfor sov vi en natt på Peer Gynt Lodge på Vinstra. Det var omtrent halvveis, med ganske bra familierom til en gunstig pris.

I løpet av natten kom det 10-15 cm med luftig puddersnø og vi håpet på samme forhold dit vi skulle, selv om vi fremdeles var 3 timer unna.

Planen var å gå en kort tur etter å ha kommet inn i hytta, men vi bestemte oss for å ta en skidag i Bjorli. Været var ganske så ruskete, og vi hadde noen utfordringer med de minste sitt utstyr.

Vi hadde kjøpt topptur utstyr til Sina og Oline, og jeg hadde funnet støvler som tilsynelatende funket bra for de minste. Gutta på skishop’en i Bjorli var imponert! Men det viste seg at støvlene ikke passet til Hagan bindingene, og de måtte bruke sine vanlige skistøvler i stedet. Jeg måtte telle sakte til 10, men det løste seg jo på et vis.

Vi hadde en fin dag i bakken, det var ganske mye snø som hadde kommet i løpet av dagen og vi fikk kjent på pudderet. Ikke mange andre i bakken, det blåste temmelig kraftig.

Skorgedalen

Vi kom oss opp til Skorgedalsbu fra parkeringsplassen, etter å ha pakket pulkene til randen.

Pulkene var temmelig tunge og vi strevde i de siste bakkene opp til hytta.

Fikk varme i hytta og kom oss i orden.

Skarven

Rett bak Skorgedalsbu ligger fjellet Skarven, og vi besluttet å dra på topptur dit den første dagen.

Sina og Oline er ikke vant til det nye utstyret, og de trengte litt veiledning på hvordan man går med randonne utstyr. De har vært vant til å bruke langrennsski, og dette utstyret er mye tyngre. Fordelen for oss voksne er at vi ikke trenger å ha så tunge sekker med deres slalåmutstyr. Med litt trening blir det nok enklere å gå for de minste.

Forholdene var bra, herlig lys – og vi hadde det fint på vei opp. Da vi kom opp mot ryggen som går hele veien til topps, var det flere som hadde snudd. Barna begynte å bli slitne, og da vi fikk beskjed at det var isete og at det blåste mye mot toppen, ble det et enkelt valg å snu.

Nedkjøringen var ganske bra, men det var et tynt skarelignende lag på toppen, noe som gjorde det litt krevende å kjøre ned. Spesielt barna hadde problemer, skituppene hadde en tendens til å grave seg ned, og det ble et par knall og fall.

Det var utrolig deilig å kunne dra på tur alle sammen. Vi dro deretter til Åndalsnes for å hente Nelly som hadde tatt toget.