Med Kristi Himmelfart på torsdag og planleggingsdag på skolen fredag, var det åpenbart at vi skulle ta turen til Trysil. Som vanlig hadde informasjonsvideoene fra Trysilfjellet vært en inspirasjon, og vi visste at Gullia kom til å være åpen.

Kart over stiene kan lastes ned her: http://www.trysil.com/no/Gjore/Sommer/sykkel/sykkelkart/

Hvis du kke vet hva Gullia er, så er det et fantastisk område med sykkelstier for små og store. Området har en rundbane med hopp av ulik vanskelighetsgrad. Her kan du få følelsen av å sveve i luften, selv om hoppene for vår del kun var noen centimeter over bakken. Med hjertet i halsen og sug i magen, føles det som høyden har vært helt syk. Helt til man ser på bildene i etterkant… Gøy er det uansett.

Det er også en pumptrack, en asfaltert bane for voksne og barn, full av flotte dumper som du kan pumpe sykkelen opp og ned for å få fart. Fine doseringer man suser igjennom og barna kan holde på her i timesvis.

Vi syklet først Happy Rabbit, som er en grønn løype. Graderingene følger samme logikken som i slalåmbakken. Denne passer for barn ned til 4-5 år. Vi syklet den med Sina og Oline i 2016, og da var de 5 år. Da syklet de med sykler med 16″ dekk uten gir, og det var utfordring nok å komme seg opp bakkene. Ett år senere har de fått 20″ dekk på syklene og 6 gir, og da var det null problem. Vi vurderer å investere i 20″ sykler med skivebremser, hvis disse varer i 2 sesonger får vi sikkert en god nok pris når vi selger dem. I 8 års alderen er de nok klare for 24″ dekk, og vi har funnet heldempede sykler som kan brukes med både 24″ og 26″ dekk. Det krever en investering, men vi mener at det er fint å ha skikkelig utstyr.

Neste runde startet vi med Happy Rabbit, Blueberry Swing, Sweet Dreams og Rookie. De tre sistnevnte partiene er blå stier, det vil si at de er litt mer krevende. Hele stien er gruslagt med doseringer, og det er herlig å sykle der. Når barna var 5 år, tok denne runden en stund. De var skeptiske i nedoverbakkene og måtte stort sett trille syklene opp bakkene. I år syklet de på, og selv om de måtte trille noen partier, var det god stemning hele veien. Vi tok den samme runden både torsdag, lørdag og søndag – og barna uttalte selv at de opplevde økt mestring for hver dag.

Et tips, spesielt til voksne, er at det er både god kotyme og veldig praktisk å ha ringeklokke på stisykkelen. Selv om den veier noen gram er det fint å kunne plinge hvis du har en barnefamilie foran deg og ønsker å komme forbi. Det er forøvrig også mye bedre å plinge på vandrere ute i skogen hvis du kommer i full fres. Mye bedre enn å skrike “LØYPE!” og skremme vannet av stakkarene. Stisyklister har forøvrig vikeplikt for fotgjengere, selv om det ikke alltid utøves i praksis.

Rörbäcknäs

Fredag dro vi til Rörbäcknäs. Et fantastisk område som ligger rett over grensen mot Sälen. Vi var her i fjor på guidet tur på Utflukt. Dette er sykkelfestivalen i Trysil som samler nesten 1.000 stisyklister til sosialt og moro i 4 dager. Hvis du ikke har prøvd stisykling er dette en fin helg å teste ut utstyr og få guidede turer. Det er også mulig å ta kurs som forbedrer teknikken.

Rörbäcknäs er et flatt område med sandgrunn og kilometervis med deilige flytstier. Vi startet å følge den grønne løypa Byrundan som er ca. 10 km lang. Denne ble kjedelig etterhvert, det var for det meste ganske bred sti med sand og lite utfordringer. Vi oppdaget at Sina hadde et bakhjul som var skrudd på skeivt, og fikk låne verktøy av en hyggelig mann som hadde hytte her.

Tok den blå løypa som heter Kalugapasset, som er totalt på 15 km og med blå vanskelighetsgrad. Denne var veldig fin for småjentene, med noen litt mer tekniske partier. De ble slitne etterhvert, og det er viktig å ha med nok mat og drikke i sekken, samt å ta pauser når motivasjonen synker. Da vi kom tilbake til bilen hadde vi syklet ganske nøyaktig 15 kilometer. Det er ikke dårlig for to seksåringer.

Skulle vi vært her over natten, kunne Solvor, Nelly (13) og jeg splittet oss og tatt en runde med litt høyere tempo. Det er viktig å ikke vise utålmodighet med barna, de trenger å få tid til å takle mer teknisk sykling, samt at de blir fort slitne av oppoverbakker, selv om de ikke er spesielt bratte.

“Lille Nupen”

Hytta vår ligger i hyttefeltet Bjønnåsen, og dette området har en av de flotteste rundene for stisykling i Trysil.

Vi starter med å sykle øverst i hyttefeltet, og der starter stien (Sponbergvegen – blå) ovenfor vann anlegget (det er et par mindre bygg som du sykler forbi). Derfra er det herlig nedoverbakke i litt over en kilometer, og det er fullt mulig å få god fart og flyt nedover. Videre sykler vi Østbyvegen (blå) til grusveien og tar til venstre. Etter et par hundre meter, svinger vi til høyre inn på Ørådammen (rød). Ørådammen er ikke veldig krevende, men det er et par klopper som kan være litt tricky å få til. “Lille Nupen” er en kortere versjon av hele turen, og i stedet for å ta til høyre og sykle Brattåsstien (rød) og Nupvegen (rød), tar vi til venstre. Da kan du sykle denne delen av stien på grusvei. Ved T-krysset tar du til høyre og sykler opp forbi Ørsjøen (hvor vi feiret nyttårsaften 2016). Etter noen hundre meter tar du opp til høyre ved et ferskt hogstfelt og sykler Støpvegen (rød) og Støpa Flytsti (rød). Flytstien kommer ned på en grusvei, og du følger denne til du kommer til Ljørdalsvegen (rød). Dette er en heftig nedoverkjøring, kan være en ide å ta det med ro første gangen, det er et par steder det er lett å få invitasjon til å tryne.