Sommerferien 2024 var godt i gang, og vi hadde kommet oss inn på Kystriksveien som går fra Steinkjer til Bodø og planen var å ta de kommunetoppene som fristet på vår vei nordover. Værmeldingen var umulig å tyde, men vi hadde så langt klart å navigere unna det verste regnværet og holdt oss til litt lett yr og lavt skydekke.
Tilfeldighetene gjorde at vi hadde tolket været riktig på denne turen til Grønkleppen. Det hadde regnet lett på morgenen og dette avtok i det vi nærmet oss utgangspunktet for vår tur.
Hognes
Det finnes ingen turbeskrivelse til Grønkleppen på UT.no – så vi hadde trålet igjennom noen beskrivelser på Peakbook og skjønte at det finnes litt forskjellige tilnærminger til denne turen. Ved å studere kartet, ble vi enige om å sette kursen mot Hognes og kjøre så langt vi kunne innover den veien, parkere bilen og ta stien som vises på Norgeskart.no opp til Fiskløysvatnet (346 moh) og gå ryggen opp mot toppen av Grønkleppen.
Årsaken til vårt valg er at det er bedre å gå på sti der man kan enn å drive med frigåing i terrenget.
Vi kom frem til Hognes ganske sent til å være oss, og kjørte inn grusveien og parkerte nesten innerst der det står en gapahuk nede ved vannet.
Søk på “Hognes” på Google Maps, så finner du frem.
Grønkleppen (765 moh)
Turen starter på 62 moh (Øyvatnet) og det er drøye 700 høydemeter til toppen. Fra parkeringen var det litt over 5,5 kilometer til toppen og på Norgeskart.no så det ut til at ryggen og platået bort til Grønkleppen kom til å være relativt slakt å gå når man først kom seg opp til Fiskløysvatnet.
De første par hundre meterne går på en smal grusvei, og vi følte at dette lovet godt. Når du kommer til en bro over vannet, står skilt mot “Fiskløysvatnet” rett inn i skogen. Vi gikk forbi dette og måtte gå tilbake for å finne stien.
Ikke gå inn i skogen/krattet der skiltet mot “Fiskløysvatnet” står. Gå heller 50 meter lengre frem, der grusveien er drenert med et plastrør og ta ut til venstre (vestover) på myra. Her går stien og den er vanskelig å se, men du vil se at folk har gått her.
Stien går igjennom myra i noen hundre meter, og den kan være litt utydelig til tider. Den er delvis merket med rødt, men disse merkingene er som regel umulige å se. Etter 500 meter starter det å bli litt brattere og denne stigningen vil du følge helt til du kommer opp på ryggen.
For oss var det uvanlig å ha myr terreng som skråner såpass mye som det gjør her. Vannet fra regnskyllet sildret nedover “stien” og det ble til tider svært vanskelig å følge ruten fremover. Trikset er å følge den logiske ruten, så finner du stien igjen til tider.
Etter en ganske krevende oppstigning, kommer du til et skilt som det står “Fisløysvatnet – 400 meter”. Da er du oppe på ryggen.
Herfra fulgte vi ryggen oppover og peilet oss ut på noen punkter underveis oppover. Noen hundre meter opp på ryggen står det en stor stein som har sort mose som gror på den ene siden. Steinen er ganske firkantet og dette er et godt utgangspunkt for første del opp mot første varden (jeg tror dette er omtrent der det står Fiskløysvasshøgda på kartet). Deretter går du videre mot varden som står på ca. 725 moh.
Terrenget fra skiltet som det står “Fisløysvatnet – 400 meter” opp til den første spisse varden på ca. 725 moh er preget av mye “mikroterreng” som er umulig å se på kartet. Det går morener diagonalt i forhold til retningen mot toppen, og det fører til at du må gå på kryss og tvers og finne den beste ruten oppover. Et par veivalg gjorde at vi måtte ha litt lett klyving for å komme oss oppover.
Vi tok en kort pause ved den spisse varden og måtte omstille hodet på at vi ikke var på toppen enda, og at det så ut vil å være litt krevende å komme seg bort til Grønkleppen selv om det på kartet bare var omtrent 50 høydemeter bort dit.
Det samme mikroterrenget gjelder fra den spisse varden på ca. 725 moh og bort til Grønkleppen. Det er ikke mulig å se hvor den beste veien bort til toppen går, så her gjelder det å lese terrenget etter beste evne og heller snu hvis du tar feil valg. Det er mulig terrenget er lettere å manøvrere hvis du holder deg mer på nordsiden av ryggen. Vi tok denne veien tilbake.
Etterhvert kan du skimte den store sylinderformede varden på toppen av Grønkleppen, og det gir en ekstra motivasjon til å komme deg videre. Samtidig gjør det kuperte terrenget at du føler turen går opp og ned og i sikksakk, samtidig som du tydeligvis ikke kommer noe særlig nærmere målet.
Men som på alle turer, så kommer du deg til slutt frem til toppen, og da hadde vi brukt 3 timer og 20 minutter opp.
Vi holdt oss på nordsiden av ryggen tilbake mot den spisse varden. Etter noen hundre meter var vi så heldige å se en liten reinsdyrflokk med 30-40 dyr. Utrolig vakre dyr. Vi gjemte oss bak en stein og betraktet den en stund før de for av gårde videre på sin ferd.
Fra den spisse varden på ca. 725 moh, tok vi mer eller mindre kompassretning mot den firkantede steinen med sort mose på. Her gikk vi det vi antok var beste rute nedover, og etter vår erfaring er det lettere å se dette når man går ned enn når man går opp.
Vi valgte å gå mer rett nedover og svakt mot sør på vei ned fra fjellet. Det ville tatt lengre tid å gå tilbake til skiltet mot Fiskløysvatnet og ta stien tilbake til bilen.
Terrenget var litt krevende, men for oss virket dette som en bedre rute enn der stien går. Dette kan selvfølgelig ha med at vi går nedover og at det var lettere å gå i myr terrenget enn det vi hadde opplevd når vi gikk oppover.
Vi fant stien igjen når det var 700-800 meter igjen før man kom inn på grusveien og det siste stykket ned til bilen. Da vi kom frem til bilen hadde vi brukt 5 timer og 20 minutter. Dette var minst 1,5 time mer enn det jeg hadde sett for meg før vi satte avgårde. Ikke så vanlig for oss å være ferdig på tur når klokken er 18.30.
Se vår Reels video fra Instagram av turen her (følg oss gjerne på Instagram):
Linker og annen informasjon
Les mer om andre ting å gjøre i Nord-Trøndelag (nå Trøndelag) i artikkelen under.
