Vi hadde fulgt med på værmeldingen over Langsua området i flere dager før påsken. Frykten vår var at det skulle bli dårlig vær selvfølgelig, og med det mener vi vind, dårlig sikt og nedbør. Varselet så bra ut, så vi pakket bobilen full av ski, pulker og annet utstyr og satte kurset mot Vinstra på lørdag morgen.
Grunnen til at vi valgte denne turen er at alle hyttene er selvbetjent og dermed blir ikke det like kostbart som en tur som inkluderer en eller flere betjente hytter. Vi kjenner på økte renter og dyrtid. En overnatting for oss som er medlemmer av DNT på en selvbetjent hytte kommer på rett i underkant av 1.000 per natt, og en selvbetjent hytte med tre retter og frokost ligger på rundt 4.000 per natt. Da er vi to voksne og to ungdommer (over 13 år).
Turen går over 5 dager med 4 overnattinger på DNT hytter.
Finnbølesetra
Turen starter ved Finnbølesetra. Dette finnes ikke på Google Maps, så søk på «Slangen». På Slangen er det en stor parkering med plass til minst 30 biler. Bobilen var det ikke noe trøbbel å få plass til, men de siste bakkene opp var trøblete med forhjulstrekk og en bil på rundt 3,5 tonn. Vi slapp heldigvis å legge på kjetting.
Storhøliseter (DNT)
Fra Slangen er det 6 kilometer på kvistet løype til Storhøliseter. Første delen går lett igjennom skogen, før du kommer til stigninger som sannsynligvis ikke er veldig krevende hvis du har på sekk.
Vi valgte å ta med oss to pulker. Grunnen til dette var at vi hadde med all mat til de fem dagene vi skulle være på tur. Det betydde at vi startet med ganske tunge pulker, siden vi hadde med god drikke til oss voksne også.
Med en gang det blir litt stigning blir pulkene blytunge å dra. Våre pulker er av merket Fjellpulken, og har et feste i bakkant der man kan sette staven og hjelpe til å dytte. Dette hjelper veldig, og vi har fått til en god teknikk som gjør at alle fire kan bidra. Det beste er når Sina og Oline (13 år) drar pulken og vi voksne går bak og dytter.
Det tok oss ca 1 time og 50 minutter å gå de 6 kilometerne til Storhøliseter. Vi slet mer kladder under både feller og foran og bak på skiene, og gikk deler av turen på beina i skutersporet. Dette gjorde nok at vi brukte litt lengre tid enn normalt.
Vi hadde ikke fått booket plasser på forhånd siden vi hadde sett an værmeldingen frem til dagen før vi dro. Det var et rom med fire senger ledig i hovedhytta og vi delte fellesområde med et eldre par fra Nederland.
Hytta har gode fasiliteter, men vedovnen står ute i gangen, så her kan det kanskje være en utfordring med fyring når det er skikkelig kaldt. Pumpen for vann er en skikkelig smart løsning som gjør det enkelt å komme opp sent på ettermiddagen. På de andre hyttene er man nødt til å smelte snø.
På menyen sto det Chili con carne med masse godt tilbehør.
Storhøliseter – Storkvolvbua
Denne etappen er på ca 12 kilometer og er nok den tyngste på turen. Men det er ingen stor utfordring så sant været er bra.
Vi startet i 08.30 tiden, som er tidlig til å være oss.
De første kilometerne går i slakt terreng, og vi hadde noen centimeter med nysnø. Vår strategi er å starte tidlig og komme frem til neste hytte så vi får sengeplasser. Dette er ikke en utfordring hvis man har forhåndsbooket, så sant man kommer frem før klokka 19. Etter 19 er nemlig plassene du har booket fristilt for andre.
Hvis du vil ha en kortere tur kan du droppe Storkvolvbua og gå rett til Skriurusten. Dette kan være smart hvis været er dårlig eller dere ikke er vant til å gå langt på ski over mange dager.
Fra området ved Raudgrova, der hvor den kvistede løypa går opp mot hytta, er det ca 300 høydemeter opp tip Storkvolvbua. Dette er en tøff distanse med pulk, men jentene dro og vi voksne dyttet. Her kan det være kritisk når det er dårlig vær, siden noen av stikkene kan føyke bort. Å gå her med sekk er nok ingen utfordring bare man går i jevnt lavt tempo.
Man går helt til toppen av kammen og noen få høydemeter ned når man plutselig ser hytta.
Vi kom frem til Storkvolvbua etter 2 timer og 50 minutter.
Storkvolvbua (DNT)
Storkvolvbua er et knutepunkt for hyttene i Langsua, så her blir det fullt mye mennesker. Vi har vært innom her en gang tidligere når vi gikk fra hytte til hytte i høstferien. Men vi sov ikke her.
Vi kom tidlig og holdt av fire soveplasser i en sovesal med 10 senger. Her endte vi opp med å sove sammen med en hyggelig familie med to barn fra Trondheim.
Hytta har sikringsbu med sengeplasser og det var ikke mange ledige senger. Vi ble en gjeng med folk fra forskjellige land der alle bidro med å smelte snø, vaske opp og rydde.
Vi lagde Ramen med kylling, indrefilet av storfe og masse grønnsaker. Det ble mye mat, så vi delte med de som ville ha.
Kortspill og utveksling av røverhistorier frem til folk startet å legge seg i 22-tiden.
Storkvolvbua – Skriurusten
Når man har kommet seg opp til Storkvolvbua så er det noen få høydemetrene opp fra hytta og 300 høydemeter nedover. Vi bruker feller, så det blir ikke høy fart nedover, men utrolig deilig å slippe å bruke så mye energi på å komme seg fremover.
Da vi kom til krysset, satte vi retningen mot Skriurusten. Det er svakt oppover store deler av turen, men ingen utfordring for oss med pulk og god teknikk med draing og dytting.
Skriurusten (DNT)
Denne hytten har vi også vært på tidligere, og vi var her etter ca. 1 time og 50 minutter. Da var det en familie som gikk motsatt vei som var på vei ut. Vi tok over deres soverom med plass til fire.
Litt senere kom en familie på fire, som tok det andre soverommet i hovedhytta og la madrasser på gulvet.
Det ble mye kortspill, lesing av bok og avslapning før vi lagde hamburgere til middag med råstekte poteter. Nydelig.
Vi vurderte om vi skulle gå videre fra Skriurusten til Oskampen, men siden dette er den lengste etappen, tok vi heller beslutningen om å bli på Skriurusten og ta det det helt mer ro. Vi hadde planlagt med middager til alle dagene, og hadde ikke hastverk.
Skriurusten – Oskampen
Dette er den lengste etappen på turen, men ingen stor utfordring så lenge været et bra.
Det går svakt nedover i starten, deretter i flatt myrterreng før man kommet til et hyttefelt ved DAM der dere får noen slake oppoverbakker, samt et par litt tøffere bakker.
Deretter forsetter man igjennom bjørkeskog før du kommer til åpent landskap som for det meste går i veldig slak oppoverbakke.
Da vi gikk her var det ingen vind, overskyet med sola som gløttet frem i kortere perioder. Det var litt utfordrende å vite hvor hytta lå, og jeg prøvde å se om jeg kunne skimte den i det fjerne. Men det er dessverre ikke mulig å se den, for hytta ligger skjermet bak en liten ås.
Løypa er stikket og vi kunne kjenne at vi hadde gått noen mil på ski med pulk. Da vi hadde et par kilometer igjen går det i grei stigning. Det ble ganske tøft for oss, og alle måtte bidra så godt de kunne. Gleden var stor når Solvor kunne se hytta og skrek ut entusiastisk at vi hadde kommet frem.
Vi brukte omtrent 5 timer på turen.
Vi la oss inn på et firemannsrom, og hytta ble etterhvert full. Vi lærte oss et nytt kortspill og ble kjent med folk med interresante historier.
Oskampen – Slangen / Finnbølesetra
Vi fikk hjelp av et hyggelig par i 20-årene så vi kunne ta sommerruta fra Oskampen og bort til Jotunheimveien. Det var tåke og whiteout, men null problem å finne frem ved bruk av kompass. Dette tipper jeg vi sparte omtrent en time på i forhold til den stikkede ruten som går i en bue rundt.
Turen tilbake til Finnbølesetra går ganske slakt i terrenget, og vi valgte å følge strømlinjen tilbake. Det var ingen tvil om at vi var slitne etter fem dager på tur, og hele gjengen var klare for å komme tilbake til bobilen.
Vi brukte ca 4 timer på denne distansen.
Se Reels video fra turen:
Linker og annen informasjon
Vi tok en kortere hytte til hytte tur på sommeren. Dette området er flott hvis man ønsker å gå korte eller lengre turer.
I høstferien er det knallbra å gå fra hytte til hytte i Langsua. Relativt lett terreng å gå, og mange hytter å velge mellom.
Se flere ting å gjøre i Oppland: