Vi skulle på besøk hos familie i Arendal, og tenkte vi kunne finne en DNT hytte å besøke i området.
Aust-Agder Turistforening har mange hytter langs kysten som kun er åpne i sommerhalvåret. I tillegg er det endel hytter som ikke er så lett tilgjengelige lengre inn i landet. For oss ble det tydelig at disse hyttene danner et nettverk, der det er mulig å gå fra hytte til hytte. Men det var ikke tid eller mulighet til noe slikt, så vi peilet oss inn på Olandsbu.
Olandsbu er en liten hytte som ligger 50 minutter med bil fra Arendal. Det passet perfekt for oss. Vi satte avgårde og kjørte nordover etter instrukser fra GPSen. Hytta ligger i Froland og veien snirklet seg innover i skogen.
Klokken var nesten 16 når vi kom frem, og solen startet å gå ned. Vi parkerte bilen ved enden av veien og fikk på oss sekkene. Vi hadde med oss hodelykter, og ville helst komme oss så nær hytta som mulig før det ble helt mørkt.
Første del av turen gikk på en skogsvei som snøskutere har kjørt på, så det gikk greit å komme seg dit sommerstien går mot Olandsbu. Det var ikke mer en 20-30 cm med snø, så vi bestemte oss for å ta denne stien i stedet for å gå langs skutersporet et stykke til og heller ta en kortere sti opp til hytta. Skiltet pekte innover i skogen og vi fulgte spor fra andre som hadde gått før oss. Snøen var ganske hard, og vi kom oss igjennom skogen uten de store utfordringene. Solvor tråkket igjennom snøen ved et tilfelle og plumpet ut i den våte myra, men ellers klarte vi oss bra.
Etterhvert ble det mørkere, og det ble vanskeligere å finne DNT merkingen i det dunkle lyset.
Vi kom oss opp til åpne myrsletter, og fulgte med på kartet. Det var ikke langt igjen, og plutselig så jeg hytten omtrent hundre meter unna i mørket. Jeg stoppet for å samle flokken, og Oline pekte og skrek ut: “Der er hytta!”, og startet å løpe mot den. Ingen tvil om at stemningen blir på topp når vi kommer frem til destinasjonen.
Hytta ligger på en liten høyde, og siden det ikke går an å forhåndsbooke plass på den, var vi spent på om det kom til å være andre der. Det var hverken røyk fra pipa eller lys i vinduene, så her var det ingen tvil om at vi var alene. Turen fra parkeringen hadde tatt litt over 45 minutter, og distansen er nok 2.5 kilometer, der 1.5 kilometer er på sti.
Ungene husket og lekte utenfor i mørket mens Solvor og jeg fikk låst opp hytta og fyrt opp i ovnen. Det hadde ikke vært noen her på nesten to uker, så det tok et par timer før vi hadde en akseptabel temperatur.
Olandsbu er en liten hytte med plass til fire personer. To køyesenger står langs den ene veggen og et godt utstyrt kjøkken med gassbluss er på den motsatte veggen. I midten av rommet er det et spisebord og vi leste, tegnet og skravlet mens vedovnen sakte men sikkert gjorde det litt triveligere. Det er en deilig prosess å komme inn i en kald hytte, fyre opp og kjenne at temperaturen stiger. Først tar vi av oss boblejakkene, deretter går lua, og til slutt har vi i noen tilfeller sittet igjen i undertøyet. Ofte kommer et punkt der det blir for varmt, men på Olandsbu kom vi ikke dit.
Maten smakte fortreffelig, barna la seg etterhvert i underkøyene, og vi voksne fikk tid til å løse noen verdensproblemer.
Søndagsmorgen kom, solen skinte og vi inntok en middelmådig frokost som smakte bedre enn normalt. Oppvasken og enkel rengjøring av hytta gikk uten problemer, hytta har egen brønn og det gjør alt så mye enklere.
Like ved hytta ligger et gammelt bjørnehi, noe vi hadde helt glemt, så når vi kom på det sto alle med sekk på rygg og var klare for å sette i marsj. Det endte med at vi droppet det.
Været var veldig pent, og vi fulgte samme stien ned til bilen.
Olandsbu ligger pent til, og passer svært godt for inntil 4 personer. Det er ikke ekstra madrasser, og jeg tror ikke det er spesielt egnet for å sette opp telt i nærheten, så skal man være flere enn 4 bør man ha med oppblåsbar madrass.
Linker
https://www.ut.no/hytte/3.1635/
Les også om vårt forsøk på å nå Aust-Agder’s høyeste topp: