På vei hjem fra hytta i Trysil forrige helg, bestemte vi oss for å ta en kortreist tur på Lørenskog. Den nye hytta Stallen, åpnet i August 2018, og den har vært opptatt hver helg når vi har forsøkt å booke den.

Det hadde vært en mer hektisk uke enn normalt. Jeg hadde vært og besøkt faren min på sykehus I Arendal sammen med Nelly. Vi kjørte hjemover på formiddagen og rakk akkurat frem til cheerleading juleshow i Skedsmohallen.

Fra Skedsmohallen dro vi rett hjem og gjorde oss klare til avreise. Solvor hadde lagt frem det vi skulle ha med oss og forberedt til turen. Elggryte var laget på forhånd, så vi kunne varme den med en gang vi kom frem. Sola var gått ned for lengst, men vi klarte å komme avgårde klokken 17.00.

Parkering ved Losby Gård

Her er det godt med plass på en lørdag, ekspedisjonsbilen fikk stå her helt alene.

Planen var å gå på ski til Stallen. Vi fant ikke skismurning, og hadde fått lånt en stubb blå Swix fra den andre familien til Nelly. Skiene til jentene var smurt etter beste evne, og Solvor og jeg hadde valgt kortfeller til fjellskiene våre.

Nytt av sesongen er å telle skidager, og dette ble femte dagen på ski. Alt teller.

Turen gikk parallelt med grusveien forbi Losby Gods. Det praktfulle bygget er flombelyst, sammen med noen av de store trærne utenfor. Det snødde lett, og frostrøyken sto ut av munnen der vi gikk avgårde i mørket.

Vi brukte to hodelykter som normalt benyttes på hjelmen når vi stisykler I mørket. De er veldig kraftige, og lyste opp så vi alle fikk se hvor vi skulle. Det er akkurat som at den mørke skogen sluker lyset, men snøen på bakken og trærne reflekterer en del tilbake og skaper er magisk stemning.

 

Kun en annen sjel var ute denne kvelden, vi møtte en mann med piggdekk på sykkelen og lykter både på styret og hjelmen. «Det var en god ide», tenkte jeg. Ideen blir nok realisert nå innen jul.

Mønevann

Følget kom til Mønevann, og jeg gikk for å sjekke om det var spor på isen. Det var det ikke, og siden vi er skeptiske til isbading med ski på beina, valgte vi å følge veien videre mot Røyrivannskoia og Stallen. Det er veldig greit å følge vannene oppover mot DNT hyttene, men vær sikker på at isen er trygg!

Grusveien videre

Det lugget kraftig i smågrusen her og der, så vi besluttet å ta skiene på sekken etterhvert. Det var en god løsning, og vi holdt godt tempo hele veien.

Distansen fra parkeringen til Stallen er ca. 4,7 km. På et sted virker det som de har satt opp feil skilt i et kryss. Forrige skilt sto det 2,8 km igjen – og vi hadde gått en langt stykke da det sto 2,5!

Jeg ble demotivert, kjente at de relativ nye skistøvlene skapte gnagsår på innsiden av hælene, og drømmen om elgryte og en velfortjent øl virket plutselig alt for fjern. Sekken med alle godsakene kjentes alt for tung. Jeg ytret ikke min mening, men led som vanlig i stillhet.

Et kort stykke senere kom vi til det første skiltet mot Røyrivannskoia. Vi visste at det er bedre å gå langs veien så langt som mulig, og når vi kom til det neste skiltet, tok vi på oss skiene igjen. Først en fin nedoverbakke, der vi fikk kjenne på forskjellen å stå på alpinski og ski i langrenn-familien. Ekstra spennende å stå etter Sina som hadde tatt over hodelykten. Vi kom oss ned i god behold.

Den siste biten er igjennom skogen. Det var så lite snø at stavtuppene gikk rett ned i skogbunnen, og småsteiner lagde evige merker i skiene til minne om denne turen. Men det er greit, utstyret er til for å brukes.

Stallen

Hytta var kaldere inni enn temperaturen ute. Minst minus ti. Vi hutret oss inn, tente på alle lysene der inne og fyrte opp i peisen. Elggryta fikk varmet seg på gassblusset og stemningen var god.

Det er noe helt spesielt å komme til en så ny DNT hytte. Den har ikke opparbeidet seg samme sjel som mange av de andre, men fremstår som et friskt pust.

Madrasser som ikke har sunket ned etter tusenvis av overnattinger, frisk panel som ikke har gulnet, og gulv uten spor av slitasje. Svært sjelden vare for ihugga DNT fanatikere.

Jøtul ovnen står midt i rommet og vedkassen er bygget av gamle materialer og er spikret fast i gulvet. Vi kunne kjenne varmen komme gradvis og ta av oss pølsejakkene (boblejakke) først, deretter fleecen. Til slutt kommer stadiet der det blir for varmt og vi må lufte litt. Det er merkelig hvor brått på det siste stadiet kommer.

Gryteretten var fantastisk, den blir ekstra god når den har stått en stund, først hjemme, deretter pakket inn i en boks og båret igjennom villmarken der den hører hjemme. Mat laget med kjærlighet og litt slit smaker ekstra godt.

Barna sovnet i fangene våre på benken rundt kjøkkenbordet, og Solvor og jeg luftet noen teorier om løsninger for små verdensproblemer. Påkjenningen etter en tøff uke var klar, jeg la meg godt til rette med myke puter under hodet, og sovnet midt i en setning.

Våknet på benken ved spisegruppen noen timer senere av at temperaturen var gått ned. Kulden utenfor hadde gjort sitt for å ta over. Krabbet ned i lakenposen i sengen min og sov videre.

Søndag morgen

Barn som leser, Solvor skriver dikt til en kollega og jeg våkner omgitt av de som er en del av min flokk. Jeg tenker på Nelly som hadde en rar og fin opplevelse av å besøke bestefar  på sykehuset dagen før, og hvor fint det er når hun også er med.

Resten av elggryten gikk ned til frokost, og det smakte fortreffelig. Snø ble smeltet, skitne kopper og kar ble vasket og vi er klare for avgang.

Oppsummering

“Det er merkelig hvor liten hytta ser ut utenfra, men hvor mye større den virker når du kommer inn”, sier Oline på 8 år. Det er mye luft rundt den fine Jøtul ovnen, og det er ikke noe problem å sove en ekstra person på benken ved spisebordet.

Ønsker dere å klemme inn enda flere, er det også mulig å legge et par liggeunderlag på gulvet uten at det skal bli for trangt. Men, har du planer om å være med flere, bør du også ta med turbestikk og turtallerkener. Hytta er utstyrt for 4 personer, punktum finale.

Vi brukte 1 time og 50 minutter til hytta i mørket, og 1 time og 45 minutter i lyset. På sommeren går det fint å komme seg hit med sykkel eller kano.

Linker

Les mer om Stallen og book plass her: https://www.ut.no/hytte/3.2615/

GlobetrotterElise er en ivrig “samler” av DNT hytter, og har også vært på Stallen. Les hennes blogginnlegg med veldig flotte bilder fra høsten 2018 her: http://www.globetrotterelisa.com/kortreist-hyttetur-stallen 

Hvis det er opptatt på Stallen, så kan du alltids overnatte på Røyrivannskoia: https://www.ut.no/hytte/3.2040/