Fra sykkel- til skisesong

I går syklet Sina, Oline, Nelly og jeg Magic Moose i Trysil for siste gang denne sesongen. Solvor var på tur med venninner, og jeg bestemte meg for å dra avgårde til hytta i stedet for å bli hjemme. Mye hadde skjedd på en uke i forhold til overgangen mot vinteren, de gule og røde fargene var litt mer duse og løvet lå i stor grad på bakken.

Første tur ned endte i knall og fall for min del. Det hadde regnet endel i løpet av natten og den største svingen med dosering av tre var superglatt. Jeg kom inn i dette partiet med alt for stor fart, klemte inn bremsen og fikk umiddelbart sladd med bakhjulet. Som Bambi på isen prøvde jeg å kontrollere situasjonen, men endte opp med et fall ut til venstre. Det gjorde vondt som rakkern, men jeg var mest såret i stoltheten. Albuen og lårbeinet (under hoften, sikkert det som kalles lårhalsen og som jeg kommer til å brekke når jeg stisykler i en alder av 85 år) gjorde vondt.

Neste tur var det Sina som trynet i samme partiet. Hun slo kneet, og vi var alle enige om at vi skulle ta det med ro der.

Det ble 5 turer i Magic Moose, deretter minigolf og pizza på Radisson. Rett og slett en perfekt dag, som vi rundet av med kino hjemme. Kino er det samme som å se på TV, men lyden er litt høyere og alt lys er skrudd av. Godteri og potetgull er standard.

Oppsummering av sykkelsesongen

Familien gikk rett fra skisesong til sykkel, rett etter påskeferien dro vi til Marstrand i Sverige og stisyklet. Jeg ville ikke dratt dit igjen for å stisykle, den lille øya var litt begrenset til dette formålet, men vi hadde en flott helg med sykling og helt fantastisk vær. Høydepunktet var Fredrikstad på vei hjem, og dit kommer vi til å dra igjen.

En annen ting jeg ikke anbefaler er å dra til Koster for å stisykle, det er nemlig forbudt. Det finnes svært mange flotte områder i Sverige å sykle, og jeg kommer nok til å bruke tid på å finne områder sørover i Sverige, der det normalt ikke er snø om vinteren, så vi kan tjuvstarte sesongen i 2018.

Trysil

Vi har hytte i Trysil, og det har skjedd sykt mye her denne sesongen. Nye løyper i Gullia, klatrepark og mange flotte turer rundt i Trysil kommune. Et av høydepunktene var Utflukt, sykkelfestivalen som holdes her hvert år. For min del var jeg forkjølet og fikk lånt meg en elektrisk stisykkel, da klarte jeg å holde tritt med 6-åringene første dagen.

Nelly var med på Terrengsykkel sin ungdomscamp, trynet to ganger og måtte sy fire sting i albuen. Hun skulle egentlig blogget litt om dette, men det har ikke blitt noe av enda.

Sommerferien

Vi hadde 4 uker sommerferie, der sykling var en av mange aktiviteter. Åre, Oppdal og Røros er høydepunktene fra sykkelsetet. Det ga mersmak, og vi er i gang med prosessen å planlegge neste års sommerferie.

Til neste år vil turen gå sørover, den foreløpige planen er å ta fergen fra Larvik til Hirtshals og stisykle i en eller flere av områdene de kaller Klitplantage’s. Ser helt fantastisk ut, men vi vurderer også om det er en tur vi skal ta uavhengig av sommerferien – siden målet er Østerrike, og vi har forelsket oss fullstendig.

Forelskelsen er nå på avstand, mest igjennom utallige nettsider som er besøkt, bøker som er lest om sykling i dette landet og minner fra tidligere ferier fra den tiden sykling var noe som skjedde på vei. Vi har funnet steder i Tyskland som kan være bra, men er svært usikre om det er noen vits å stoppe på veien ned. Mest sannsynlig kjører vi rett ned til Tyrol og blir der i minst 2 uker. Kom gjerne med tips!

Hverdagssykling

Det blir ikke så mye hverdagssykling som vi ønsker. Jobbene våre krever sitt, barna går på fotball og Netflix og sofaen kaller etter slitsomme dager. Men noen turer blir det jo, de fleste i Gorr Hysa og områdene rundt Røykås på Lørenskog.

Neste år tenkte vi å melde oss inn i Lørenskog Cycleklubb, de har felles trening for barn som liker stisykling og det er vel bra for alle hvis vi involverer oss i det som skjer lokalt.

Overgangen til vinter

Det kommer sikkert til å være bra sykkelforhold hjemme i Lørenskog mesteparten av vinteren. Solvor og jeg har det meste av utstyret til stisykling om vinteren, så det gjelder vel å bestemme seg for når piggdekkene skal på. Jeg vurderer om vi skal kjøpe ekstra hjulsett så byttingen kan skje på en enkel måte, men det krever noen investeringer og litt småplukk. Terskelen for å gjøre slike ting er alltid høy, man må jo inn på nettet og bestille, hente det på Posten og montere på piggdekkene med slanger, ny kassett (den girdingsen med alle tannhjulene) og så videre. Hele jobben tar vel til sammen litt mer enn en time. Nesten umulig.

I tillegg må jeg bestille lyskastere til styret på syklene, jeg vet hvilke produkt vi skal ha, prisen er grei og dette må da også gjøres. Litt enklere montering. Vanskelig.

Har også vurdert å kjøpe sykkelstativ til veggen i garasjen, så vi kan henge opp syklene og få tilgang til mer gulvplass til gressklipperen, snøfreseren og søppel som skal kastes når vi får tid. Blir sliten bare av å tenke på det, drillen må frem og det tar nok en halvtime å få det gjort.

Fra sykkelstativ til takboks

Årets høydepunkt er overgang er å få montert takboksen. Den henger i taket i garasjen, og er et prosjekt som i verste fall kan føre til samlivsbrudd, eller beste fall dårlig kommunikasjon og verdens dårligste stemning. I våres klarte vi å få det til uten å slette hverandre som venner på Facebook, og alle (Solvor og jeg) var enige om at vi hadde vært flinke. Trikset er å spise i forkant, bør ikke gjøres med lavt blodsukker. Billetter til showet blir ikke lagt ut til salg dessverre.

Nytt stæsj

Ikke si det til noen, men jeg er i prosess med å finne nye sykler til alle familiemedlemmer. Dette er en kronisk sykdom.

Sina og Oline fikk sine fantastiske 20″ sykler (dekkdimensjon) fra Rocky Mountain. Med automatgir, hydrauliske bremser og luftdempere har dette vært den smarteste investeringen denne sesongen. De blir sannsynligvis ikke høye nok til å gå over til 24″ sykler (dekkdimensjon) før i 2019, men letingen etter brukte sykler eller gode tilbud er i gang.

Nelly og Solvor vil også en vakker dag få oppgradert syklene sine, jeg kommer nok til å bruke opp min sykkel, det vil si at jeg kommer til å fortsette å bytte ut deler frem til det ikke er noe poeng lenger. Kona og Nelly vil nok få 27,5″ dekk etterhvert, og det ender vel opp med spontankjøp. To be continued.

Winter is coming

Som vanlig er det meste av skiutstyr på plass, alle barna har nye skidresser kjøpt på salg i slutten av forrige sesong, nye alpinski er kjøpt til Sina og Oline, det eneste som mangler er nye støvler og bindinger til dem. Nelly kan bare våge seg å ha vokst ytterligere i føttene…

Sesongkort skal bestilles i dag, noe som koster en normal månedslønn for en familie på 5. Men det finnes inget alternativ.

Takk for en fin sesong, nå skal vi vel sove litt i telt i helgene frem til snøen kommer.

 

 

3 Replies to “Fra sykkel- til skisesong”

  1. Høres ut som dere har hatt en knall sykkelsesong! Min sykkelsesong i år er dessverre ikke så mye å skryte av, men jeg kommer sterkere tilbake til neste år. Målet denne sesongen var å få kjøpt meg ny sykkel, og nå har jeg sett meg ut en som er på salg også… Det er så mye å velge i, så jeg blir halvgal (også fordi jeg ikke har så ekstremt mye peiling når det kommer til det tekniske!). Gleder meg til skisesong! Jeg har et par splitter nye felleski som skal testet. Håper det blir bedre vinter i Oslomarka denne sesongen!

    1. Sesongen har vært topp, jeg skrev ikke noe om progresjonen til alle familiemedlemmene i innlegget. De minste har gått fra å sykle veldig forsiktig og synes det meste har vært skummelt, til å frese nedover og oppover i ganske tekniske partier og terreng. Det har vært en god investering for fremtidig moro også, det er vel ikke mange årene før alle barna sykler fra oss gamlingene.

      Jeg sjekker ut litt rundt sykler til Solvor og Nelly også, og blir jo nyskjerrig på hva du har peilet deg ut…? Har et tips på en fin sykkel, men ramma er str S, så den er for liten for mine som er rundt 170 over bakken.

      Vi kommer nok til å se på fjellski til noen av ekspedisjonene denne vinteren, har skjønt at 15-20 km anmarsj på randonne blir litt drøyt. Kom gjerne med tips!

Leave a Reply