Vi bestemte oss for å gjøre noe mer enn bare å være på hytta i Trysil, og googlet for å finne ut om DNT hadde noe spesielt planlagt. Et av forslagene var å dra til Rondvassbu og tilbringe høstferien sammen med andre familier og barn. Aktivitetslederne skulle være der fra mandag til søndag, og det synes vi virket spennende.

Hadde først en aktiv lørdag i Trysil, med sykling i Gullia. På søndagen sto vi tidlig opp og føk av sted i 9-tiden. Kjørte til Rena og deretter over fjellet til Ringebu, videre opp til Otta. Ved Otta dro vi oppover i fjellsiden, kjørte igjennom hyttefeltet ved Mysusæter og parkerte bilen ved Spranget. Derfra går det vei til Rondvassbu, og vi hadde lest at det var en god ide å sykle de 6 kilometerne.

(Klikk gjerne på bildene for å se de i større format)

Sina og Oline hadde sittet i bil over 4 timer, selv om vi prøvde å forberede dem på at det var et stykke å sykle, klarte vi ikke å skape den store indre motivasjonen i de små kroppene. Både Solvor og jeg hadde de store sekkene våre, og de veide en god del. Etter 500 meter startet litt mild sutring som eskalerte noget for hvert minutt som gikk. Vi skjønte at det ble snakk om å sykle der det var mulig, og heller trille i de litt brattere partiene. For voksne syklister er ikke denne turen krevende i det hele tatt, men det er ikke plankekjøring for fem-åringer. Gleden var stor når vi kunne se Rondvassbu i det fjerne og nedoverbakkene den siste kilometeren gikk unna.

 

Hyttene ligger idyllisk til ved Rondvattnet, og høstfargene i fjellet var helt magisk. Det var blå himmel og behagelig temperatur. Vi har aldri vært på en betjent DNT hytte, og var spent på hele opplegget.

(Klikk gjerne på bildene for å se de i større format)

Betjeningen var imøtekommende, og vi hadde bestilt “fast opphold” – temmelig smart hvis dere har tenkt å være der flere dager og ønsker samme rom under oppholdet. Vi fikk et rom med to køyesenger, og gulvplass til minst en til. Fallhøyden fra toppkøya var drøy, så Solvor og jeg ble plassert på toppen. Vi fant frem et par ekstra madrasser i gangen og la de til slik at Sina og Oline kunne falle ut av senga uten å slå seg. Rommet vårt lå i hovedhuset, og det gjorde alt så mye mer praktisk. Solvor og jeg kunne sitte nede etter at barna hadde lagt seg og snakke sammen og ta en øl.

Middagen var servert klokka 18.30 og det er suppe til forrett, deilig hovedrett og dessert. Suppene var spennende krydret, og alt gled ned. Vinkartet var vel som forventet, og vi prøvde litt ulike alternativer de dagene vi var der.

Tur til Veslesmeden

Mandagen dro vi sammen med aktivitetslederne fra DNT på tur mot Veslesmeden. Denne toppen ligger lett tilgjengelig fra Rondvassbu og toppen ligger på 2015 moh. Rondvassbu ligger på 1167 moh og det er da drøye 800 høydemeter.

(Klikk gjerne på bildene for å se de i større format)

Sina og Oline har litt utfordringer med motivasjonen frem til kroppen kommer skikkelig igang, noe som i aller største grad gjelder de fleste uansett alder. Når de fikk opp temperaturen gikk det overraskende greit oppover. På 1500 moh lå det noen centimeter med snø, det var et herlig gjensyn med det hvite fra vår yndlingsårstid.

 

Vi kunne skue over på Svartnuten, Vinjeronden og Rondslottet. Solvor og jeg skal tilbake og gå på ski opp til Rondslottet og jeg er veldig spent på traversen fra Vinjeronden til toppen av Hedmarks høyeste topp. For meg som har høydeskrekk var det bra å kunne bruke tid på å se over, forhøre meg med kjentfolk og gjøre angsten litt mer håndterlig.

(Klikk gjerne på bildene for å se de i større format)

Da vi kom opp til platået før den siste stigningen opp mot Veslesmeden, var både Sina og Oline ganske slitne. Klokka var såpass mye at vi besluttet at det holdt med å komme seg opp til 1871 moh og heller skrinlegge tankene vi hadde om at Sina og Oline skulle ta sin første 2000-meterstopp i en alder av 5 år og 364 dager.

Turen ned gikk veldig fint, vi måtte ta det litt med ro de brattere partiene, snøen gjorde det litt halkete.

Vel nede var det kos i peisstua, kortspill og vi gledet oss til middagen.

Sina og Oline blir 6 år!

Vi startet dagen temmelig tidlig, og Sina og Oline fikk noen presanger på senga. Solvor hadde tatt med ballonger også, så de hadde vi blåst opp kvelden før.

 

Til frokost ble det servert brødskiver med Nugatti, pyntet med stearinlys. Herlig!

Etter frokost samlet vi oss utenfor, og Barnas turlag og deres aktivitetsledere hadde planlagt en litt enklere tur enn dagen før. Vi gikk mot Ljosåbue, som ligger på den stien man må gå hvis man skal gå til Peer Gynt hytta. Denne turen gikk i flatere terreng, og vi stoppet opp ved en diger stein omtrent en kilometer fra Ljosåbue. Her ble det stekt sveler på primusen og barna ble delt inn i lag. De skulle svare på 4 sett med spørsmål, og det var både enkle spørsmål de kunne og noen de måtte gjette på. Alle fikk premier.

(Klikk gjerne på bildene for å se de i større format)

Da vi kom tilbake til Rondvassbu etter denne turen i det flotte været, tok Solvor seg et avkjølende bad i Rondvatnet. Vi andre nøyde oss med litt vassing.

Jeg tok meg en kort sykkeltur på noen av stiene i nærheten, syklet mot Bjørnhollia. Stiene var litt knotete, og selv om jeg har lest at det finnes mange flotte stier som kan sykles i Rondane, var nok ikke dette det området jeg hadde konsentrert meg om. Men det var gøy å få gjort det og jeg fikk virkelig opp temperaturen. I mellomtiden dusjet Solvor og barna.

Vi kjøpte sjokoladekake og pyntet nok en gang med lys. Barna fikk brus og vi voksne koste oss med en øl.

Hjemreisen

Alt har en ende, også denne turen. Vi sto opp på onsdagen og trillet syklene opp den første bakken, deretter gikk det radig ned til bilen. Skravla på Sina og Oline gikk i ett sett, og vi var alle sammen enige om at dette hadde vært en fantastisk tur.

Jeg gleder meg til å komme tilbake og gå opp til Rondslottet på ski, et eventyr som krever både planlegging og bruk av mye av det flotte utstyret vi har i garasjen.

Noen tips

Vi har etterhvert fått et arsenal av pakkelister til ulike formål, og denne gangen tok vi nok med oss litt mye klær til Rondvassbu. Det er ikke mye forfengelighet å spore på disse hyttene, og det er ikke nødvendig å ha med så mye. De fleste går i turbukser eller ulltøy. Vi glemte også å ta med lommelykt, noe som er svært viktig å ha med siden de skrur av aggregatet klokka 23. Hvis du skal på toalettet midt på natta er det dermed bekmørkt. Heldigvis var det et elektronisk te lys på rommet, så det brukte vi som lommelykt.

Det er o% mobildekning på Rondvassbu, og det er deilig. De har 220 volt strøm, så batterier kan lades opp.

I tillegg glemte vi å ta med førstehjelpsutstyret vårt, en ren forglemmelse. Oline fikk gnagsår og vi fikk låne sportsteip av aktivitetslederne våre.

https://rondvassbu.dnt.no/

Les om turen til Veslesmeden: https://www.ut.no/tur/2.5553/

(Klikk gjerne på bildene for å se de i større format)