I Kristoffer Kippernes sin bok “Stisykling i Norge” er turen til Fagervann beskrevet. Jens lå på senga og kjente at han var både sliten og urolig, vi hadde hatt kjøttkaker til middag og i tankene kom alle unnskyldninger til å bli hjemme. Men det var over 20 grader ute, skyfri himmel, og han klarte å mobilisere og samle tankene. Boka ble tatt frem, og turen til Fagervann var allerede markert av, siden den var beskrevet som en kort tur.
Turen gikk mot Oslo, og inn i Maridalen. Faren til Jens er oppvokst på Sørbråten gård, og han har mange gode minner fra barndommen om dette stedet. Da han stanset på Maridalen skole, kom minnene om 17. mai da han var to år (minnet er vel mer at han har sett bilder fra dette) og historiene fra pappaen hans. Et par menn i sin beste alder (på alder med Jens) sto og trikset med en ball og fulgte med når han skvatt inn i stien rett over veien.
Et triks er å ta bilde av den beskrivende teksten til Kristoffer Kippernes, så fungerer det som et oppslagsverk hvis det er utydelig hvor turen skal gå. Kartet som beskriver turene i boka er helt ubrukelige, men heldigvis går det an å laste ned alle turene fra en nettside og få de inn på GPS’en, hvis man har en slik…
Når du kommer til grusveien ca. 100 meter inn i skogen, tar du til høyre. I boka står det beskrevet at man skal ta til venstre når man kommer til dette skiltet.
Bakken er full av stein, og bratt. For min del var det klin umulig å sykle 95% av veien opp, så det var bare å trille sykkel. Fikk god temperatur, og møtte flere som var ute og luftet sine firbente venner.
Etter en drøy kilometer med trilling, kom jeg til dette krysset.
Her var det også å ta til venstre, det er mulig å sykle deler av stien oppover, men fremdeles mye trilling.
Nå kom jeg til toppen av bakken, og det var etter ca. 2 kilometer. Boka beskriver at du må ta til høyre og ta en pause ved Fagervann, men strengt tatt er det ikke noe poeng. Ta heller til venstre, det er denne traseen som er grunnen til at du tok turen.
Stien snirkler seg nedover i litt over 2 kilometer, og det er helt sykt hvor kul og til tider skremmende turen var. Det var flytsti som du kunne holde høy fart og bare nyte, tekniske partier med sykt mye stein, og partier der de med hjerneskade ville gønnet på, men Jens gikk av sykkelen og tok det med ro.
GoPro’en lå i sekken med tomt batteri, så neste gang blir det garantert film!
Vel nede, var armene helt gåene av bremsingen. Jens måtte stoppe flere ganger på vei ned, og det er like greit. Da nytes turen i større grad, og det var herlig å se seg rundt i trollskogen og tenke over at dette befinner seg under 15 minutter fra Oslo Sentrum.
Turen er rundt 6 kilometer totalt, og det tar en drøy time å sykle den. Den er beskrevet som middels krevende, og jeg anbefaler å sykle den selv en gang før du tar med nybegynnere – det er greit å vite hvor man kan kjøre på og hvor det er smart å ta det med ro.
Anbefales!
