Ekspedisjon: Puttegga

Puttegga (1999 moh) er den høyeste toppen i Møre og Romsdal, og vi hadde planlagt en tur til Romsdalen denne helgen for å gå en eller flere toppturer. Helgen før hadde det gått ras på Kirketaket og rasfaren var satt til nivå 3. Vi hadde flere alternativer, og vurderte å prøve oss på en fylkestopp i stedet. Nelly (12) var med på turen, og vi diskuterte om det ville være gjennomførbart. Konklusjonen ble at vi skulle gjøre et forsøk og se an underveis.

Det var Kristi Himmelfart, og vi dro onsdag kveld etter jobb. De minste var satt i forvaring hos bestemor og tante, og vi kom oss av gårde halv fem . På forhånd hadde vi booket rom på Sjoa Vandrehjem, et rimelig og godt alternativ hvis man bare skal ta det rolig, og sove før man drar videre. Det er fullt utstyrt kjøkken, og en TV stue med mulighet for rekreasjon eller planlegging av tur.

Planlegging

Jens hadde gjort en del research rundt hvordan komme seg til Puttegga. Vi kjørte først til Bjorli, så 4 km før vi tok av til venstre (hvis man kjører mot Åndalsnes. Det er skiltet til Brøstet eller Brøstdalen. Deretter er det rundt fem kilometer til Brøstet hvor det er parkering. Vi hadde ikke gjort nok undersøkelser på forhånd og hadde håpet at veien var brøytet videre, det var den ikke. Det koster 20 kroner å parkerer, og de tar kun kontanter. Herfra og oppover er det ikke mobildekning.

Start 2

Denne gangen hadde vi med oss to pulker fullpakket med utstyr for overnatting i telt.

Anmarsjen til Puttegga

En av grunnene til at vi tvilte på om vi skulle ta turen til Puttegga denne helgen, var anmarsjen. Puttegga er beskrevet i boka “156 toppturer i Norge” på side 200, og beskrivelsen av anmarsjen er varierende. Vi hadde lest www.turtid.no sin beskrivelse av turen, der de måtte grave seg ned i dårlig vær. De hadde dratt med tunge pulker i Januar, og vi tenkte at dette ville gå helt greit nå i mai.

Tunga

De første 6 km fra Brøstet til Tunga er noenlunde flatt, og greit og gå. Noen bakker med svak stigning får opp pulsen, og vi stoppet for å justere på teipingen til Nelly for å unngå for store gnagsår. Rett før man kommer til Tunga, der det går en bro over til hyttefeltet, må du ta opp til venstre for å følge vintertraseen til Pyttbua. Denne følger Puttelva oppover på venstre side, og forenkler turen betraktelig. Vi fulgte sommermerkingen (det står ikke noe skilt ved parkeringsplassen) og det førte til trøbbel.

Lunsj på vei til Pyttbua

Vi bar pulkene over brua ved Tunga, og gikk igjennom hyttefeltet. Vi tok lunsjen på trammen til en koselig hytte og fikk opp både motet og energinivået.

Vi har liten erfaring med beregning av tid på toppturer med lang anmarsj, og det viste seg at vi i gjennomsnitt klarte 2-3 km i timen med tunge pulker. Siden vi hadde valgt sommerruta igjennom nesten 7 kilometer med krattskog var det mye plunder og heft på veien oppover.

Telt

Etter 8 timer på tur, og mange “øyråd” om hvorvidt vi skulle slå leir eller gå til Pyttbua, bestemte vi oss for å sette opp teltet. Det var deilig å sette seg inn i teltet i soveposen.. Kroppen trengte mat og hvile.

Middag i teltet

Fredagen

På vei til Pyttbua

Vi besluttet og la teltet stå fredag morgen. Pulkene ble igjen også, og vi gikk opp mot Pyttbua, DNT’s ubetjente hytte med plass til 51 sovende. Vi hadde vært svært optimistiske i vår planlegging. Vi hatte sett for oss og gå til Pyttbua første dagen, sove i telt her(vi hadde ikke planlagt å overnatte på hytta), og gå opp til Puttegga og ned til bilen på dag nummer to. Denne lite realistiske planen gjorde at vi fort fant ut at vi ikke hadde nok mat. Dette er en kjip situasjon i fjellet, og da vi gikk mot Pyttbua diskuterte vi om det ville være mat der.

Mat.jpg

Etter en time og et kvarter kom vi oss til Pyttbua. Vi gikk inn i den brune hytta og lette i skapene, og fant noen matvarer som andre hadde satt igjen. Vi planla og koke litt ris til lunsj. Gleden var enorm da Jens åpnet døra merket “proviant” og fant de utenkeligste skatter! Det ble brun lapskaus med to bokser Turistproviant, og det var så godt at vi knapt kunne tro det. Angsten for å gå tom for mat var vekk.

Verdens beste lunsj

Puttegga

På vei opp

Etter dette festmåltidet var vi klare for å fortsette ekspedisjonen. Det er nesten 900 høydemeter til toppen fra Pyttbua, og vi beregnet at det ville ta ca. 3 timer opp. Da vi startet var det overskyet og vinden tok seg opp. Skaren myknet og vi fulgte først noen andres spor, men besluttet å gå litt brattere enn de som hadde gått før oss. Vi kom oss opp på platået før Puttegga, og Jens kjente på høydeskrekken. Det øverste partiet mot toppen virket mye brattere nå, enn kartet viser. På kartet ser det ut som det er maks 25 grader.

Nelly på toppen

Jens gikk først og skjøv angsten til side. Det var godt med plass oppover, og skavlen til høyre var ikke et problem og unngå. Det blåste kraftig, men at været lysnet var oppløftende. Vi nærmet oss toppen og det var mildt sagt et høydepunkt å nå toppen. Sola kom frem, vinden løyet og stemningen var høy! Vi hadde hatt varierende motivasjon alle sammen, og det var deilig å nå et felles mål på denne måten som en familie.

Puttegga

Nedkjøringen var over all forventning. Det er drøye 300 høydemeter ned siden fra toppen, og snøen var ganske tørr. Svingene var lange og deilige, selv om det verket i ømme føtter og bein. Vi kom oss ned til Pyttbua, og Solvor hadde kommet med forslaget om og la teltet ståalene krattskogen, og overnatte på Pyttbua. Vi hadde hverken skift, lakenposer eller annet utstyr, så vi fikk ta en “nødovernatting”.

På vei ned

Pyttbua

Fyre i peisen

Pyttbua består av to ubetjente hytter samt ei hytte hvor man kan ha med hunder. Vi fikk fyr i ovnen da det første paret med andre gjester ankom. De hadde sovet i telt akkurat som oss, men tatt vinterruta oppover. Deretter kom det 3 par til i løpet av kvelden. Alle lagde mat, spilte kort og yatzy, og koste seg. Et underlig fenomen oppsto flere ganger i løpet av kvelden; den følelsen som oppstår ved lyden av andre som åpner en ølboks, når du selv ikke har det med deg. Først kommer tanken: “Åh, det blir deilig med en øl”, deretter skuffelsen av at det ikke er vår øl, og til slutt tanken som vi lærer våre minste som går i barnehagen: “Så heldige de er som har en øl”.

Kveldskos

Vi fikk varme i kroppen, spiste en treretters med tilhørense solbærsaft, og krøp fornøyd til sengs.

Lørdagen

Fra Pyttbua

Klokka 8 dro vi fra Pyttbua, og siden vi hadde gått dit på skareføre hadde vi ingen gode spor å følge. Vi bommet kraftig på høyden, og kom alt for høyt opp i forhold til hvor teltet sto. I tillegg fulgte vi sporene mot teltet i feil retning, fordi et av parene som ankom hytta hadde kommet over teltet vårt når de fulgte våre spor. Dette førte til at vi gikk mye frem og tilbake, for å finne teltet. I etterkant ser vi at vi kunne plottet inn teltet på GPS’en og dermed unngått dette.

Klyving på vei tilbake

Etter en kort lunsj, spente vi på pulkene og dro de ned til Puttelva og over på andre siden, til vintertraseen. Det var veldig lite snø noen steder, og vi måtte krysse elven flere ganger. Litt utfordringer igjennom kratt ble det også, men ikke i nærheten så mye som vi hadde torsdag formiddag.

Lunsj på vei tilbake

Tempoet var litt høyere nå, og vi kom oss ned til Tunga og videre tilbake til bilen ved Brøstet. Da vi kom frem til bilen hadde vi gått 25 km på 11 timer. Mye av denne lange distansen var leting etter teltet, så det kunne enkelt vært unngått.

Pulsklokka

Video

KOMMER HER

Noen tips

Vi dro på denne turen 6-8 Mai. Snøen var smeltet mange steder på den ubrøyta veien fra Brøstet til Tunga. Vi måtte labbe over partier med bar bakke, og dro pulkene ut i terrenget over mose i stedet for å ødelegge de på grusen.

Følg vintertraseen!

La soveposer og telt være hjemme, start tidlig og sørg for at du kommer opp til Pyttbua i god tid. Ta med nok mat, pulver til sportsdrikk, og energibarer. Det er mange steder og fylle vann i elva underveis.

Denne turen er nok best i April.

Ta med kredittkortet, pluss 20 kroner i kontanter til parkering.

Husk medlemsnummeret til DNT.

8 Replies to “Ekspedisjon: Puttegga”

  1. Dere er noen skikkelig tøffinger! Vilje+styrke kommer man enormt langt med😎

  2. Moro å lese om turene deres. Og det jeg synes selv er så kult med sånn som kanskje ikke går helt etter planen, er at slik er det faktisk. Det er sjelden en tur går helt prikkfritt 😉 Dere har virkelig vært tøffe. Ser at dere bruker randone-ski. Hvordan er det å gå på så langt?

    1. Tidligere hadde vi “tungt” randonne utstyr, vanlige alpinski med kraftigere randonne bindinger (Marker Duke) og tilhørende støvler. Nå har vi lette randonne ski fra Movement (skiene veier 1100 gram per stk), lette TNT bindinger og moderat lette støvler. Det går sikkert ikke an å sammenligne med fjellski, men det er ikke et problem å gå langt med dette utstyret. Som vanlig er utfordringen å ha inngåtte støvler. Solvor har et arrvev etter en akillesoperasjon, så hun får alltid gnagsår på den ene nedre delen av leggen, Nelly sine støvler starter å bli litt små, og har ikke blitt gått skikkelig inn. Sistnevnte skal få nye støvler til neste sesong. Jens har gått inn støvlene sine, og ved bruk av sportsteip fikk han faktisk ikke gnagsår i det hele tatt. Men, det er uvant å gå såpass langt med dette utstyret for oss, det som ble mest plagsomt i lengden var at vi fikk vondt under føttene.

      Et skikkelig problem derimot, var å trekke pulk igjennom det terrenget vi gjorde, det håper jeg vi slipper å gjøre igjen, ihvertfall over den avstanden.

      En fordel med randonne er nedkjøringen, skiene er såpass mye lettere enn vanlige alpinski, så i starten kjennes de litt “voblete”, retningsstabiliteten er ikke som med de vanlige bakkeskiene. Men det er noe man venner seg til. Det finnes utøvere som kjører temmelig hardt på mer ekstremt utstyr enn det vi har.

      Kan anbefale Jesting Sport hvis du skal investere i utstyr, veldig høy kompetanse og mye snillere priser enn f.eks Oslo Sportslager.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.